R.I.P
Jeg var en av de heldige som fikk lov til å være din venn, Mohamed. Det er jeg utrolig takknemmelig for. Men fordi du var akkurat deg, fordi du alltid var den smilende og omsorgsfulle karen du var, så er det så utrolig vondt å tenke på at du ikke er mer.
Det er veldig mange år siden jeg fikk lov til å bli kjent med deg. Lillebroren til Benny. Men også veldig Mohamed. Det dere to har til felles er jo nettopp denne omsorgen, nærheten og tilstedeværelsen.
Jeg husker så mange småepisoder med deg. De spilles som små filmer i hodet mitt akkurat nå.
Det er flere som har sagt at de følte en lillebrorfølelse for deg. Slik hadde jeg det også. Den veldig streite, men også tøffe lillebroren i miljøet for mange år siden.
De senere årene har vi møttes mer sporadisk, men det har vært like hjertelig hver gang. Vi entret voksenverdenen, overgang fra ungdom til ung voksen i samme gjeng. Sånn setter noen spor.
Det var svært mange som fikk føle ditt nærvær og din omsorg. Sorgen er vi svært mange om å dele på hvert vårt vis.
Vi fikk først opplyst at det var en gutt i tidlig 20årene som var funnet. Det første jeg tenkte var hvorvidt det kunne være noen jeg kjente. Men du er jo ikke såå ung... og sjokket var stort da jeg så bildet ditt.
Hele søndagen gikk med på å saumfare nettsider for informasjon. Det var helt jævlig. Flere og flere detaljer om hva som skjedde med deg kom frem. Jeg kan ikke forstå at det er mulig å gjøre sånn med noen som helst, men særlig ikke mot deg. Det var virkelig ikke mulig å mislike deg. Og selv om jeg bestandig har vært opptatt av å forstå årsakene til at noen kan finne på å gjøre slike handlinger, har jeg nå ingen forståelse og all forrakt for de som tok deg av dage.
Din aller innerste krets, din familie må ha det helt jævelig nå. De har mistet gull. Jeg håper de klarer å finne sammen i sorgen over deg, og at de finner den storhet og styrke som du innehadde.
Jeg kommer til å savne deg.
Det er veldig mange år siden jeg fikk lov til å bli kjent med deg. Lillebroren til Benny. Men også veldig Mohamed. Det dere to har til felles er jo nettopp denne omsorgen, nærheten og tilstedeværelsen.
Jeg husker så mange småepisoder med deg. De spilles som små filmer i hodet mitt akkurat nå.
Det er flere som har sagt at de følte en lillebrorfølelse for deg. Slik hadde jeg det også. Den veldig streite, men også tøffe lillebroren i miljøet for mange år siden.
De senere årene har vi møttes mer sporadisk, men det har vært like hjertelig hver gang. Vi entret voksenverdenen, overgang fra ungdom til ung voksen i samme gjeng. Sånn setter noen spor.
Det var svært mange som fikk føle ditt nærvær og din omsorg. Sorgen er vi svært mange om å dele på hvert vårt vis.
Vi fikk først opplyst at det var en gutt i tidlig 20årene som var funnet. Det første jeg tenkte var hvorvidt det kunne være noen jeg kjente. Men du er jo ikke såå ung... og sjokket var stort da jeg så bildet ditt.
Hele søndagen gikk med på å saumfare nettsider for informasjon. Det var helt jævlig. Flere og flere detaljer om hva som skjedde med deg kom frem. Jeg kan ikke forstå at det er mulig å gjøre sånn med noen som helst, men særlig ikke mot deg. Det var virkelig ikke mulig å mislike deg. Og selv om jeg bestandig har vært opptatt av å forstå årsakene til at noen kan finne på å gjøre slike handlinger, har jeg nå ingen forståelse og all forrakt for de som tok deg av dage.
Din aller innerste krets, din familie må ha det helt jævelig nå. De har mistet gull. Jeg håper de klarer å finne sammen i sorgen over deg, og at de finner den storhet og styrke som du innehadde.
Jeg kommer til å savne deg.
posted by Dadida at 21:53
2 Comments:
Wow, kjente du han som ble drept, altså? Det må føles rimelig jævlig. For etpar år siden fant jeg ut at en jeg gikk i en spansk-klasse sammen med hadde blitt myrdet, vi hadde ikke hatt kontakt på sikkert 10 år da det skjedde. Likevel reagerte jeg ganske sterkt.
Det er nok dramatisk uansett når mennesker rundt en dør. Men dette drapet er så makabert at det ryster selv de som ikke kjente ham.
Legg inn en kommentar
<< Home