Vann over hode? Nei slett ikke.

Litt bedugga, natt til torsdag, forespørsel om en studiospillejobb. Smigra til fingertuppene av at ei venninne hadde anbefalt, var svaret -joda, det går fint.

Lørdag ettermiddag, på vei mot spillestedet... angst i magen.

-Hvorfor pokker sier jeg ja til sånne ting?
Her går jeg, på vei til villt fremmede mennesker. Er ikke såå jævla god til å spille... Og ikke kjenner jeg dem heller, så jeg kommer til å være drita sjenert, og når jeg er drita sjenert så knyter det seg like mye i magan som den gangen når jeg var fem og sjenert for farmor. Den gangen kunne jeg gjemme meg bak mamma mens farmor okket og bar seg over at hun ikke fikk en klem. Mamma er ikke med meg på sånne ting lenger...
Hva om jeg ikke får til å spille det de vil? Hva om de himler med øya bak ryggen min fordi de syns det suger?

Men så blei det hyggelig. Og litt rart. Og veldig flørtent. Det er nok disse intense øynene her som lett sjarmerer. Ispedd evnen til å ikke gjemme seg bak mamma mer.
Det var et merkelig hus, men mange rom, noen kontorer, en stor stue, et lydrom.

De ville ut og spise først. Lett, mat er bra, men samtidig er det scenen for sånn tørrprat som bare er tull i grunnen. Men skit heller, sushimåltid mot spilling er fett.
Og det var der da, spess under måltidet, at den underlige flørtne tonen først fant sted. Det var så tydelig. Han måtte tidvis holde blikket, tidvis flakket det ned. Han snakket litt usammenhengende, og det virket som den siste av oss tre ikke eksisterte, ja, han skvatt litt de få gangene tredjemann åpnet kjeften...

Han visste tydelig hva han ville ha innspilt. Satte på en lydsnutt og forklarte hva han så for seg. Dadida skrev noter mens han tegnet og forklarte. Dadida kom med forslag, lydteknikeren kom med forslag. Noe var han enig i, andre ting sa han klingende klart nei til. Digger sånne folk! Han kunne ikke et eneste musikkbegrep, men det gjorde virkelig ingenting, for det var ikke så vanskelig å forstå hva han var ute etter. Drit i å si -Flott! Bare for å liksomsmigre.
Det gikk seg til. Dama leverte og de virka fornøyde.

Gikk derifra med en underlig stemning i magen. Fader for en fyr. Husker ikke om han var kort eller langhåra. Husker en helhet. Utrolig vakker. Fin mix av søreuropeisk utseende og sørvestlandsk dialekt. En tydelig sjarmert fyr, en forundelig sjarmert dame.

Ah, digg å tørre bare å hive seg utpå!
Lite ikke vennekretsen skal saumfares for tilfeldige festiligheter der han også er!