Bris

Det går en bris av mannlige hormoner, passerende forbi Dadida for tiden (siste året), det hersker det ingen tvil om.
Det er deilig, det må sies. Enkelte ganger treffer hun villt fremmed kjøtt, som hun elsker indelig i øyeblikket. Ja, vi snakker øyeblikket, max 4 timer.
Andre ganger er det gamle bekjente som blir til nye.
Og når damen går under "been there - done that", snakker vi nå om bekjente som hun ikke tidligere har elsket.
I går kom en slik en passerende. Og er ikke dette typisk;
Damen sto på trikkeholdeplassen etter å ha deltatt i støtte for Afghanerne. Trikken er på vei mot holdeplassen. Hun gjør seg klar til å gå nærmere, men blir stoppet av en mann. Ny hårsveis på mannen gjør at hun må stusse et sekund før hun gjennkjenner han. Baam! Det er jo han. Han pene som tidligere har gjort tilnærmelser, da i tider da det ikke passet, og også når det har passet. En gang, vi snakker for omlag et år siden, da møttes de også i forbifarten, skrev han nummeret sitt på en lapp. Men lappen forsvant :-(
Ok, tilbake til trikkeholdeplassen. Mannen stopper, og med leidbækk dog, gnistrende blikk hilser han. Det er tydelig "jælikeræi-blikket.
-Hei Dadida!
-Hei, jøss, lenge siden!
-Går det bra eller? Du ringte aldri...
-Mista nummeret ditt.. Men faen, nå går trikken... jobber du fremdeles på...?
-Nei, slutta. Er skjeldent innom der mer...
(her er det like før trikken lukker dørene)-Faen, må gå, er sent ute. Ring meg da(kommer på at han ikke har mitt nummer), ligger på gulesider (au, der ligger det mange)...(går på trikken)