Knall og fall og gode naboer

Der jeg vokste opp ble vi herjet av Byfornyelsen. Etter de var ferdig med raseringene sine så alle oppgangene og inngangspartiene helt like ut. Jeg bodde i tredje, og når vi barna løp opp trengte før Byfornyelsen ikke å telle trappene, etasjene og dørene hadde forskjellig forfattning og forskjellige farger.
Etter Byfornyelsen var alt helt likt, men vi lærte det oss på gefülen likevel.
Men ikke alltid.
En ettermiddag, familien satt i stua, gikk utgangsdøra opp med et smell og inn kommer nabogutten fra fjerde løpende inn - sto forfjamsa i stua, rødma og løp ut igjen.
Dette skjedde ei jeg kjenner, kilden ligger på denne siden - for få timer siden også.
Damen er egentlig en nøktern dame, som skjeldent mister kontrollen. Denne kvelden er det hedelige unntaket.
Først tar hun en Mira fra en scenekant - knuser briller, blir ganske forslått og raver blødende hjemover.
Vel hjemme oppdager hun at nøkkelen også har fått medfart, den virker ikke, så hun jobber som et helvetet for å komme seg inn... Ut kommer en dame og hyyyler: You don't live here, you don't live here!!!
AU!