Drømmerier eller mareritt om helgen!

Det er helg! Jeg har barnefri! To og et halvt døgn er klare til å fylles med opplevelser igjen! Gjett om jeg gleder meg! Dvs, selv for en løvinne som meg selv, kan jo alt gå galt. Derfor vil jeg nå bare forskuttere hvordan helgen går, så kan jeg enten gå tilbake og sammenligne og gråte, eller glise over at det faktisk ble bedre.
Saken er at jeg slett ikke har noen forventinger, annet enn hyggelig kveld i kveld, morsom og kul kveld på KH i morra, fyllesyk anmass på søndag ;-)

La meg leke med tanken;
Fredag, spiser middag med gode venner. Blir allerede før maten har kommet på bordet, ganske brisen.
Du veit åssen det er, du ser det på de andre at du faktisk er litt mer full... beveget deg litt mer inn i rusens tilværelse enn de andre. Så du tenker ett av to; drikke mer eller ta en pause.
Så la oss si at jeg gjør det siste da. Tar en liten pause, drikker litt vann. Følger med på hvor fort de andre drikker og legger meg under det.
Dette går bra en stund, de andre begynner også å bli fulle. Så kommer Peder, han er ganske søt, men ganske så full i kveld. Og det er her den fatale feilen skjer; Jeg setter meg ved siden av Peder og han – han drikker fort han. Så fort at mitt sakte tempo nå, blir kraftig utfordret. Ergo drikker jeg ganske så fort. Peder har kanskje drukket over mange timer alt, mens jeg – i dette forrykende tempoet ligger snart an til å ikke engang klare å gå på do stødig.
Og fordi jeg er frøken Tøs fortiden, ja da er morgenen nok en gang klam; kaffe? –jatakk. Frokost? –Nei, det går bra. Jeg har en avtale nå, så jeg må løpe...

Så er det kanskje lørdag, og litt klok av skade skal jeg ikke legge opp til å treffe noen menn denne kvelden. Jeg skal rett og slett starte kvelden med forsiktig vindrikking. Det går fint det, det nippes til dyr vin på dekadente KH. Min venninne og jeg, i lett konversasjon med noen tilfeldige andre.
Så er det noe med akkurat denne venninnen, hun har en forkjærlighet for litt mindre dekadente steder, i hvert fall når vinen gjør henne lettere tussete i hodet. Så da bærer det rett til min og hennes ”faste” rute. Den er ganske spikret, og vi veit hvordan den blir. Første stoppested; en del gode venner. Hilser, snakker, tar en øl før vi går videre til den mørkeste på ruta. Går inn, kjøper øl, treffer kanskje et par kjente, sjeldent mer. Dette stedet er et av de to som henger igjen fra den første ruta vi en gang for maange år siden hadde. Så det er litt med tanke på tradisjonen og minnene at vi stadig går innom. Tredje stedet på ruta er derimot langt mer treffsikkert. Her er det lysere, blidere og stedet ligner i grunnen litt på oss.
Tilslutt er det Lillebaren. Den er fin den! Men det er her vi egentlig burde gått hjem på lørdag. Det er her det kanskje blir flaut denne gangen – selv danser jeg på baren, min venninne står i et hjørne og kliner med to gutter på en gang. Det blir det selvsagt drama av, full slosskamp og greier! Så vår deilige kveld og rute ender med full utestengelse på livstid! Kan det bli værre? Vi får se!