Ærlighet osv

Lang prat med hovedsjef som jeg nylig slutta hos. Kontorsjefen hadde selvsagt ikke fortalt hva jeg oppgav som årsak for den bråe avskjeden, den tosken.
Hovedsjef kom dermed tilbake fra ferie og var rimelig forvirra. Han kontaktet meg, ville treffes, jeg avtalte tid, men avlyste og skyldte på rørleggern. Så kom en melding om at han svært gjerne ville treffe meg, at han vurderte sin egen posisjon osv. Da måtte jeg jo bare.
Jeg grudde meg fælt på vei ned til møtet.
Sjefen satt der allerede. Jeg satt meg ned, takket nei til pils og fikk kaffe.
Åpent fortalte han at han hadde blitt meget overrasket over at jeg ikke var der da han kom tilbake. Kontorsjefen hadde ikke engang fortalt at jeg hadde sluttet da de snakket på telefonen!
Så jeg fortalte til hovedsjefen hva det var jeg hadde sagt til kontorsjefen, og da ble han veldig overrasket, for kontorsjefen hadde sagt at jeg ikke oppgav noen grunn.
Hovedsjefen og jeg fikk en meget god prat. Vi analyserte hele situasjonen til arbeidsplassen, og også at både jeg og hovedsjefen er folk med ambisjoner om noe større, og at det satt en propp i systemet her.
Jeg kunne selvsagt være mer frittalende enn hovedsjefen.

Da jeg dro derfra hadde trykket i skuldrene forsvunnet. Inni hue mitt sa stemmen YESSYESSYESS!
Hovedsjefen er nemlig en som har en finger med i spillet både her og der. Og det å få stadfesta og å få han til å bekrefte at det er jobbsituasjonen og ikke lille Dadida som var problemet var deilig!

GlaaDadidaaa