Finn er naboen!

Hyggelig påskemiddag, tre hakke sprø damer og meg. Ok, fire hakka sprø damer og en fyr. I det gamle kollektivet der jeg før bodde.
Doserne er ferdige med å bygge stort ekkelt hus altfor tett innpå. Kollektivet har fått gjenboere. Og gjett om det var moro da.
Det startet hos han. Naboen som har totalt innsyn hos kollektivet. Få dager etter at han var flyttet inn, merket de at han var svært nyskjerrig på sine gjenboernaboer. Kollektivet ble brydd og dro for gardinen. Åpnet igjen, for det ble jo mørkt, så at naboen stirret, og da startet moroa.
En god stund hadde de dratt gardinen demonstrativt igjen hver gang han tittet.

Under påskemiddagen la også jeg merke til han. Han stirret. En av kollektivboerne (ok, så ble hun heiet fram av også meg), tok kikkerten for å se hvordan han så ut. Hun gikk ut på verandaen, rettet kikkerten mot vinduet hans, skrek til og kom løpende tilbake.
Det var jo ikke meninga at han skulle se henne.

Og da kan du tro det var duket for litt av en kveld. Stjålende og mindre diskrete blikk mot hverandre. Vårt hakke sprøe selskap fikk vondt av han. Han satt alene i stua og drakk øl. Han gikk småturer inn på tilstøtende rom som hadde persienner, men vi så konturene av han. En gang viste vi han kongevinken. Da tok det lang tid før vi så han igjen.
Dårlig samvittighet? Ja, vi fikk det. Stakars fyr, hadde vært lett nyskjerrig på kollektivet. Ble regelrett mobbet av naboene.
Vi diktet opp en historie om han. Fant ut at dette må være Finn!