Hvem faen er Finn?

Søtt! Og blodig harry! Og flaut! Men kult å blogge om likkavel.
Sitter og følger med på nyhetene, både på nett og på TV. I frykt over at jeg ser oss der. Dvs, ikke oss. Bilen, sjåføren og konturene av tre passasjerer som dukker ned og gjemmer seg.
Det startet ganske hyggelig, skjærtorsdag er fridag, Dadida har bil. Fire venner, shopping i systemet. Flesk og sprit.
Ja, vi snakker Strømstad!!!!!

Det var hygggelig assa. Vi grudde oss litt, s2 og jeg. De to andre har hatt en lei tendens til å fly i tottene på hverandre hver gang de har møttes.
S2 skulle vekke oss alle. Det gikk dårlig. Det var Dadida som vekket s2 og Fru Toska pr telefon. Så gikk turen hjem til s1. s2 hadde dratt fra han, fordi han angivelig hadde en kvinne sovende i senga. Dadida gikk derfor inn med en plan om å spille forsmådd og sjokkert kjæreste. Åpnet derfor døren brått, og der lå han. Alene. I fosterstilling. Uten dyne. Uten klær. Med rompa rett i mot meg. AU! Dama hadde han sendt hjem tidligere på natta.

Turen ned var strålende. Fru Toska og s1 ble riktig så gode venner underveis. S2 kjørte bra. Men så kom vi til Strømstad. Jeg hadde hørt at det var skikkelig harry. Det var langt værre! Støgge østfoldbiler, lettkledde, platinablonde fjolsedamer, støgge, harry porrkærer. Vi brukte to timer ned til Strømstad, og fordi byen var steng med unntak av en enveiskjørt rute, brukte vi en hel time i kø gjennom byen. s1 og Dadida - begge køhatende som skal få spesialbehandling etter revlusjonen slik at de får snike, hold på å slå ihjel s2. Langs hele ruta hoppa folk ut av bilene sine, skrålte litt og tissa litt. Det var norske flagg og sørstatsflagg vaiende utav biler. En og annen gigantisk oppblåsbar pikk eller barbara stakk tidvis ut av bilvinduer. Og langs hele ruta var det et presseoppbud som nesten var på høyden med begravelsen til Toskas bestevenn for to år siden. s2 var strålende fornøyd. Han liker sånt. s1, Dadida og Fru Toska bøyde seg ned og gjemte seg for kameraene.

Etter en time i kø i runde gjennom og rundt Strømstad sto vi på samme plass som vi hadde begynt. Vi gav opp, parkerte rett før innløpet til byen, kjøpte vin og øl og sprit og godis og cola og dro heimover. Via Norby - må jo ha fläsk, før vi rettet nesa mot Norge igjen.
Da ble det et lettere drama. s1 lider av sterk sterk sterk autoritetsfrykt. Han lider også av klaustrofobisk angst mot å sitte i baksete. Dette ble vanskelig. Vi regnet ut at vi kanskje hadde en flaske eller to for mye. s1 svetta som en pissertengt valp. Dersom han satt i forsetet, ville enhver toller se det og stoppe oss. -Hva svarer vi'a? Om vi blir stoppa?
Uff, det var vondt. Så etter lang overveielse kom vi til enighet om at det var bedre å plassere han i baksetet. Dadida i forsetet. En kort stund før grensa gav vi han beskjed og han latet som han sov. Inntil det var trygt igjen. Først da kunne han være med på at det hadde vært en bra dag.

Ja, der tenker jeg at det sitter en leser og tenker at han ikke ble blogga...