5 hjulet!

Fru Toska har fått seg kjærste. I ettermiddag ringte Fru Toska og kom med en strålende ide; Dadida, barn, hun, kjærste, hans barn, sammen i Dadidas bil - opp i skogen!
Vel og bra og hyggelig det, tenkte jeg. Fru Toska er et barnevennlig vesen, og hun tilbød at hun kunne leke med ungene, og så kunne kjærsten og jeg sitte på en sten og fundere over livets rariteter.
-Flott!, tenkte Dadida! Så får vi tiden til å gå en onsdags ettermiddag.
Men jommen sa jeg smør. Vi stablet bilen full... gjett hvem som fikk sitte baki med unga... Riktig. Og allerede da forsto jeg greia. Det var ikke jeg som skulle få sitte på en sten og få meg en litt roligere ettermiddag enn den vante travle.
I det vi kom ut av bilen løp småjentene glade inn mot skogen. Så fulgte jeg etter (kan ikke la dem forsvinne heller), og turtelduene gikk solnedgangstur laaaaaaaaangt bak oss.
Og hvem ble sittende på sten? DEM! Hvem løp rundt i skogen? DADIDA!
Hvem liker egentlig skogen? DEM DEM DEM DEM!!!
Hvem haaaaaaaaaater skog og natur og sånn driiit? DADIDA!!!!
Og som om ikke det var nok... Hun klarte å hånlig erte meg fordi jeg ikke likte turen!
Nei du, Fru Toska. Aldri mer!