FjolseDadida

For to år siden levde Dadida i det hetronormative samboerskapet. Mann, kvinne, særkullsbarn og felles barn.
Familien reiste på barnevennlig ferie. Mannebarnet var i den alderen da han på død og liv skulle kritisere sin mor.
Jeg lo og var overbærende når han kommenterte at Du er ikke såå tjukk da, mamma, du har bare ganske mye flesk akkurat der, tar godt tar i flesket på magen min.
Videre lød det Du har skikkelig gammal hud, mamma, huden din ser ut som den råtner!
På vei hjem til moderlandet skulle taxfreekvoten kjøpes inn. Dadida, voksen dame, ble legga! Da var hun hovmodig da; Hørte du det, glisende til mannebarnet.
En annen gang den sommern kommenterte han en slags liten og ekkel utvekst som Dadida hadde under armen. Den hadde irritert henne selv også. Så ta tok hun saksa og klippa den tvert av. Det blødde en del, ble et lite sår, men den er vekke.
På siste ferie var samboern erstattet med morfar.
Da begynte Mannebarnet igjen. Du har en real stor hudorm på nesa Hvorpå Dadida repliserer;Neida, det er en føflekk Men hue fikk ikke fred. Tenk om hun hadde gått rundt med en hudorm i alle disse årene... Den irriterte, og den ble klemt og klemt på. Over et par tre dager. Så ble det et ganske så stort blødende sår, og nå... føflekken, som det aldri kom noe guff utav, ergo føflekk, ikke hudorm, er så vekke. Fjolla har klart å rive vekk en føflekk.