Attraktive meg!
Sånn ca for et år siden var det eneste banken fant attraktivt ved meg, alle rentene som bare steg og steg på kredittkortet jeg hadde vært så dum å anskaffe meg. Jeg da, fattig dame, hadde slett ikke råd eller mulighet til å følge med på alle innbetalingene, og saken endte helt til topps. Det var forsåvidt både trist og fint, trist fordi det er ikke så veldig ålreit å ha ødelagt mulighetene for lån, fint fordi rentene ikke var helt i taket lenger.
Og så skjedde det store; Ut med gubben, vekk med leiligheten, stoooore summer på konto!
Summen har riktignok minket litt på dette halvåret, men er likevel såvidt stor at jeg aldri kan gå i banken uten at de nå titter med store øyne på kontoen min og spør om jeg har hørt om ditten og datten program eller invisteringsmuligheter.
Jeg flirer litt hver gang og forteller at de egentlig ikke har så veldig lyst til å slenge programmene etter meg...Det hører alltid en kredittkortdel med, til meg kan de tilby gold og diamant og det meste, men når jeg nevner at jeg har en real anmerkning, da nøyer de seg med å forsiktig ymte frempå med aksjesparing og slikt.
Og i går toppa det seg. Det ringte en kar, så høflig at jeg trodde det var en telefonselger, men nei da... Jeg har fått min helt egne bankkonsulent!
Jeg lo og lo og spurte om dette kanskje hadde noe med penga på konto å gjøre, han var ærlig på at jo, det var det.
Jeg kunne da, siden jeg akkurat har kjøpt leilighet, fortelle at det meste av pengene nå forsvinner. Tror du jeg mista konsulenten min? Neida. Han spurte like høflig om det kom til å stå igjen noe, hvilket det jo kommer til å gjøre, men ikke på langt nær så mye. Konsulenten min er like interesert! Jeg forteller om betalingsanmerkningen, men det hoppa han glatt over. Han var interesert i pengene mine han! Jeg gikk der, fattige alenemora - not, ikke lenger! Var sååå attraktiv vettu! Ble enig om at han skulle ringe meg sånn rundt om en måneds tid. Sette opp en avtale og snakke biznizz...
Så oss rike har det godt!
Og forøvrig kan det meldes at tørken er over!
Og så skjedde det store; Ut med gubben, vekk med leiligheten, stoooore summer på konto!
Summen har riktignok minket litt på dette halvåret, men er likevel såvidt stor at jeg aldri kan gå i banken uten at de nå titter med store øyne på kontoen min og spør om jeg har hørt om ditten og datten program eller invisteringsmuligheter.
Jeg flirer litt hver gang og forteller at de egentlig ikke har så veldig lyst til å slenge programmene etter meg...Det hører alltid en kredittkortdel med, til meg kan de tilby gold og diamant og det meste, men når jeg nevner at jeg har en real anmerkning, da nøyer de seg med å forsiktig ymte frempå med aksjesparing og slikt.
Og i går toppa det seg. Det ringte en kar, så høflig at jeg trodde det var en telefonselger, men nei da... Jeg har fått min helt egne bankkonsulent!
Jeg lo og lo og spurte om dette kanskje hadde noe med penga på konto å gjøre, han var ærlig på at jo, det var det.
Jeg kunne da, siden jeg akkurat har kjøpt leilighet, fortelle at det meste av pengene nå forsvinner. Tror du jeg mista konsulenten min? Neida. Han spurte like høflig om det kom til å stå igjen noe, hvilket det jo kommer til å gjøre, men ikke på langt nær så mye. Konsulenten min er like interesert! Jeg forteller om betalingsanmerkningen, men det hoppa han glatt over. Han var interesert i pengene mine han! Jeg gikk der, fattige alenemora - not, ikke lenger! Var sååå attraktiv vettu! Ble enig om at han skulle ringe meg sånn rundt om en måneds tid. Sette opp en avtale og snakke biznizz...
Så oss rike har det godt!
Og forøvrig kan det meldes at tørken er over!
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home