Til BLWD

Håper du har kommet deg ut av din kjedsommerlige tilstand. Om du ikke har, så har jeg gjort det ihvertfall!
Jeg har også kommet til likegyldigheten (og i mitt tilfelle, der Xen fremdeles lugger meg i nakken, helt uten problemer sluttet å lugge tilbake), og jeg ser du også har inntatt likegyldighetens rekker ;-) BRA!

I tillegg, som et konstruktivt hjelpemiddel, har jeg funnet meg litt okkupasjon til hue og til kroppen; jeg finplanlegger innflyttinga som er snart forestående, og jeg har en annen slags okkupasjon som passer greit akkurat nå for tida.
Mens jeg lå i fosterstilling på trang sova med feberfantasier fikk jeg søte og oppmuntrende tekstmeldinger fra både her og der, og her fikk meg til å smile hver gang. Etter forsterperioden var over, har det vært en aktiv tilværelse igjen, og jeg setter pris på det på en helt annen måte om du skjønner. Hey, der var løsninga! Legg deg under dyna i tre døgn. Om ikke du er syk så fake det! Da, skjønner du... da ser du livet som om det var første gang igjen og du blir livende redd for å gå glipp av noe!
Det har med andre ord vært en okkuperende helg for Dadida!