Innstilling til andre mennesker

Hvordan er det mulig etter maaange års vennskap og kjærlighet å fremvise så vanvittig dårlige sider? Hvordan er det mulig, når en har vist omtanke og omsorg, tilgitt de værste tillitsbrudd å tro så vondt om den?
Ja, jeg forstår ditt behov for å komme deg videre, men du gjør ikke det når du ennå prøver deg på mindgames på meg. Når du fremviser en aggressivitet som jeg virkelig ikke har gjort meg fortjent til. Det var du, min gode X (ironi så klart) som brøyt alle regler hva forpliktelse anngår. Det var du som dumpa meg kraftig en gang i tida, det var jeg (dum som jeg var) som tok deg inn igjen i den perioden du oppførte deg som best. Jeg burde skjønt at du ikke hadde forandret deg, selv om alt du sa og alt du gjorde tydet på det. Og når jeg gikk fra deg i våres så var det på den redeligste måten mulig!
Jeg betalte for pokker meg (dum igjen) gjelda di, så du skulle ha muligheten til å etablere både bolig og firma på nytt!
Og hva gjør du nå? Jo, du tillegger meg sider som jeg faktisk ikke kan skryte på meg om jeg ville engang! Jeg er ikke ute etter deg, hverken på den ene eller andre måten. Jeg er desverre(!!!!) sannsynligvis det mest tilgivende og tålende mennesket du noensinne kommer til å treffe!
Og kunne jeg enda bare ha tillagt deg en plump og umoden oppførsel alene, men nei, du er utspekulert også vettu! Du veit hvilke knapper du skal trykke på, og når de ikke funker, så går du gjennom lista.
I hele sommer har du prøvet det. Og mer og mer har du despa over at det ikke virka lenger. Det som funker nå er at du skyver barn foran deg. Det er skikkelig skittent, og jeg forbanner meg selv som tillater at det virker!