tirsdag, februar 27, 2007

Søøte skolekjøkkengutter

Ah så søtt. Ungdomsskolegutta, de tøffeste av de tøffe på den skolen har oppgave. I skolekjøkken.
En ringer og spør om hvor lenge og på hvilken grad man skal steke fiskeburger =D

Og hun svarer, etter beste evne. Fire minutter på hver side på sterkeste grad, ta dem av plata og la dem hvile i ti minutter (og forklarer hvorfor de skal hvile).

Kan noe av forklaringa bak iveren rundt fiskeburger være at skolekjøkkenlæreren er den kjekke (sukk), tøffe, kule, unge læreren?

torsdag, februar 22, 2007

Stort smil sånn stort sett

Med sola vekke, er det så utrolig deilig å bli headhuntet til oppgaver som definitivt vil bli stående som høydare innholdsmessig og i tillegg på CVen!

Dama er gira nå! Og så stolt og smigra og hele pakka!

Og det gjør faktisk denne helvetesmåneden Februar til en litt lettere måned rent mentalt.

Dama blir nemlig oppriktig forbanna straks nesa stikkes ut av huset denne måneden. Hvorfor kan vi ikke avskaffe Februar?

mandag, februar 19, 2007

Bandfolk

Hva er det dem er ute etter egentlig?
Kult band på en scene på et utested i en fremmed by. To damer blandt mange andre står ved scenen og liker musikken. Ikke overdrevent, men litt vuggende med den urnorske dansefoten (trampe takten med en fot).

Bandet går av scenen, drikker litt øl. Så kommer vokalisten bort. Og sier: I saw u, and it seemed like u liked our music. (oi, her ble kanskje skriftlig engelsk dårlig...)
-Joda, dere var artige...

Kort samtale, lang historie kort, Dadida dro selvsagt hjem med sine venner... fremmed by, fremmed land, og faktisk: Hvor spennende er det egentlig å bli plukka ut til å være kveldens gruupi? Okai, de mindre belevde reisekameratene ble mektig imponert. Vokalisten liksom... sjekka opp vår venninne... og hun sa nei.

Men ærlig talt, bandkamerater og andre... Hva er greia? Du sto på en scene, du prøver å plukke blant publikum etterpå... Forventer du napp?

Etiketter: , , ,

onsdag, februar 14, 2007

Er det mulig?

Det kom et brev! I posten! Nei, ikke i eposten, men i den postkassen som står nederst i oppgangen... Et valentinerbrev... signert med et hjerte og en "En hemmelig beundrer" og et dikt og sånn...

Denne dagen

Har blitt så innmari hauset opp i det siste... hører om den overalt!
Sove den vekk er stalltipset. Og sende tanker til de damer og menn som er i par og som allikevel ikke får en hilsen.

Eller også huske at det kommer en dag i morra


Og her har det allerede tikket inn to stk valentinerhilsner :D

mandag, februar 12, 2007

Men det fikk du da i går...

Fylla tre dager på rad, samme sted.
Første kveld, veldig koselig. Penemannen ba meg om å ta meg en tur dagen etter også.
Den holdt hardt, og de første to ølene var tunge å svelge.
Kveld to ble rasende festlig, selv om alkoholinntaket tydeligvis var litt for høyt. Kebab på veien hjem osv.
Tredje dagen på samme sted, penemannen var sannerlig der da også, denne gangen i sivil.
Masse blikking, masse flørtende samtaler og kompis var raus nok til å fortelle om hvordan penemannen fulgte henne med øynene.
Kvelden nærmer seg slutten, og med stort mot tør hun driste seg til å be om hans nummer.
Au. Han flirer og sier -Det fikk du da i går...
Uh, sjekke mobilen -nei se her, inget nummer oppført på ditt navn, så hun får det på nytt.

Søndagshangover og litt lattermild over den lille tabben.
Skal sende sms til sin far, og sannelig... der var han lagret som Pene Mannen...

Nå er spørsmålet hva dette nr skal brukes til og hvordan. Kan ikke akkurat påstås å være så dristig når det kommer til denne karen.

Etiketter: , ,

fredag, februar 02, 2007

Rekk opp hånda

den som ikke er kriminell. Det begynner å bli mange av dem i Dadidas krets ser det ut som :/
Du rekker opp hånda ved å si et pip i kommentarfeltet.

Og ja, Bragis, jeg har stat, jeg har mye treff og jeg vet at det er veldig få som kommenterer :) kanskje grunnet formen til Dadida, vettu.
free hit counter script