onsdag, november 30, 2005

Er ikke død!

Har bare ikke annet enn skruing og slikt å sysle med hjemme. Nettet kommer ikke før en ukes tid, alle naboene har satt passord på sine, de svikerne, så jeg skrur da, og skrur da, og kjeder meg i grunnen litt... Sånn sett bort i fra når jeg får besøk, hinthint :-)

But soon! Soon she's back!

torsdag, november 24, 2005

Merkelige dager

Det meste av pengene er svidd av, leiligheten er min! Ikea har blitt kvitt en del varer, El-kjøp likeså. Pakke pakke pakke pakke har vært mitt liv den siste uka. Sliten nå!
I morra kommer flyttemennene og rasker med seg det jeg har av eiendeler.
Åh, den er så fiiin! Det må være Oslos fineste leilighet!
Har vært mye på NOOOORM i det siste, sykemeldingen har skylda! Veldig mysigt da, spess når puben stenger og det røykes inne. Shit jeg hater røykeloven!
Sjefen maser på telefon og på mail. Han forventer at Dadida er tilbake på jobb på mandag. Men den gang ei! I de tidlige morgentimene i morgen skal hun skaffe seg ei uke til!
Er faktisk ikke helt god i pusten ennå, og så har jeg jo nok å gjøre i mitt nye hjem!

søndag, november 20, 2005

Til BLWD

Håper du har kommet deg ut av din kjedsommerlige tilstand. Om du ikke har, så har jeg gjort det ihvertfall!
Jeg har også kommet til likegyldigheten (og i mitt tilfelle, der Xen fremdeles lugger meg i nakken, helt uten problemer sluttet å lugge tilbake), og jeg ser du også har inntatt likegyldighetens rekker ;-) BRA!

I tillegg, som et konstruktivt hjelpemiddel, har jeg funnet meg litt okkupasjon til hue og til kroppen; jeg finplanlegger innflyttinga som er snart forestående, og jeg har en annen slags okkupasjon som passer greit akkurat nå for tida.
Mens jeg lå i fosterstilling på trang sova med feberfantasier fikk jeg søte og oppmuntrende tekstmeldinger fra både her og der, og her fikk meg til å smile hver gang. Etter forsterperioden var over, har det vært en aktiv tilværelse igjen, og jeg setter pris på det på en helt annen måte om du skjønner. Hey, der var løsninga! Legg deg under dyna i tre døgn. Om ikke du er syk så fake det! Da, skjønner du... da ser du livet som om det var første gang igjen og du blir livende redd for å gå glipp av noe!
Det har med andre ord vært en okkuperende helg for Dadida!

torsdag, november 17, 2005

Rapport fra dyna

Dadida her er en sånn en som velger å overse de kroppslige signaler. Det straffer seg i ny og ne. Er ikke alltid lurt å være superhelt.
Ligger nå flat ut på sofaen, tidvis fryser, tidvis svetter, febersmerter, og etter tre og en halv time på venterommet på legevakta i går (takk for kjøring og selskap, s2) ble diagnosen kraftig lungebetennelse og kraftig astma i alle deler av lungene, og i første omgang 12 dagers sykemelding, om mulig lenger dersom jobben ikke ordner opp i støvhelvete.
Doktoren mente lungebetennelsen nok har vært der i nesten to uker, og mente at det var like før innleggelse nå.
Au, i gamle dager døde folk av lungebetennelse. Takk videnskapen for antiboitika og prednisolon!

søndag, november 13, 2005

Tredagers

Confessiontime!
Jeg har hatt en tredagers! Ingen navn nevnt, men så er det heller ikke noen i kretsen.
Klinings er bra det, men så kommer denne frykten for å bli tulla inn i noe jeg ikke vil tulles inn i da... Må kjøle ned nå. Han virker litt for interesert, og det kan vi ikke ha noe av.

Og forøvrig har jeg blitt helgens midtpunkt et helt annet sted enn der jeg var ;-)
Ganske underlig egentlig, for det er så laaangt unna noe rot i virkeligheten. Ja, vi snakker sjalu dame som tror at jeg sjekker opp kjærsten hennes...
Dame; jeg har snakka med han to ganger i mitt liv, og første gangen var du også der, siste gangen var vi flere rundt et bord.
Jeg sjekker han for det første ikke opp, ikke etter to ganger, opptatte menn som er sjekkbare er noe av det mest usexy jeg vet om, og for det andre; er han sjekkbar så får du ta deg en orntlig runde med han, da er han kanskje ikke noe å spare på, og for det tredje; om jeg sjekker han, så er jo det et kompliment da... Du har i såfall en attraktiv kjærste - vær stolt!

fredag, november 11, 2005

Attraktive meg!

Sånn ca for et år siden var det eneste banken fant attraktivt ved meg, alle rentene som bare steg og steg på kredittkortet jeg hadde vært så dum å anskaffe meg. Jeg da, fattig dame, hadde slett ikke råd eller mulighet til å følge med på alle innbetalingene, og saken endte helt til topps. Det var forsåvidt både trist og fint, trist fordi det er ikke så veldig ålreit å ha ødelagt mulighetene for lån, fint fordi rentene ikke var helt i taket lenger.
Og så skjedde det store; Ut med gubben, vekk med leiligheten, stoooore summer på konto!
Summen har riktignok minket litt på dette halvåret, men er likevel såvidt stor at jeg aldri kan gå i banken uten at de nå titter med store øyne på kontoen min og spør om jeg har hørt om ditten og datten program eller invisteringsmuligheter.
Jeg flirer litt hver gang og forteller at de egentlig ikke har så veldig lyst til å slenge programmene etter meg...Det hører alltid en kredittkortdel med, til meg kan de tilby gold og diamant og det meste, men når jeg nevner at jeg har en real anmerkning, da nøyer de seg med å forsiktig ymte frempå med aksjesparing og slikt.
Og i går toppa det seg. Det ringte en kar, så høflig at jeg trodde det var en telefonselger, men nei da... Jeg har fått min helt egne bankkonsulent!
Jeg lo og lo og spurte om dette kanskje hadde noe med penga på konto å gjøre, han var ærlig på at jo, det var det.
Jeg kunne da, siden jeg akkurat har kjøpt leilighet, fortelle at det meste av pengene nå forsvinner. Tror du jeg mista konsulenten min? Neida. Han spurte like høflig om det kom til å stå igjen noe, hvilket det jo kommer til å gjøre, men ikke på langt nær så mye. Konsulenten min er like interesert! Jeg forteller om betalingsanmerkningen, men det hoppa han glatt over. Han var interesert i pengene mine han! Jeg gikk der, fattige alenemora - not, ikke lenger! Var sååå attraktiv vettu! Ble enig om at han skulle ringe meg sånn rundt om en måneds tid. Sette opp en avtale og snakke biznizz...
Så oss rike har det godt!

Og forøvrig kan det meldes at tørken er over!

torsdag, november 10, 2005

Jippiiiii!!!

Endelig kommer dem tilbake til Norge. Vi snakker Public Enemy!
Jeg gleder meg som en tenåring på vei til Robbie Williams-konsert!
Har vært og henta billetter, ble slukt inn i en klesbutikk og fikk meg Tshirt, hettegenser og en skinnjakke sånn på sparket!
Lykkelig impulsshopper!

onsdag, november 09, 2005

Stalker del 2

Ok så gjorde jeg det. Jeg svarte på denne mailen fra en ukjent person. En del av meg tror fremdeles at det er Brage eller noe sånt som kødder, men her er progresjonen:
Jeg skriver:
Har du sendt feil?
Han svarer:
Heisann :-) Nei jeg har ikke sendt feil email til.
Har du det fint? Er du singel ? :-) Jeg er nysjerrig på deg.
Hilsen meg *S*

Jeg skriver:
Men hvem er du? Og hvor fikk du meg fra?

Og så langt har jeg ennå ikke fått noe svar.
Men under en samtale med S2, der vi egentlig prøvde å fundere på hvem 2.2 er, så sier han at jeg jo kan google, gå på skattelister og telefonkatalogen og sånn... Og dumme meg, dette har vi jo gjort før (Sjokoladepuddingdama til Bjørnar f.eks), så jeg googlet først. Ingen resultater i grunnen. Derretter var det inn på Telefonkatalogen , og nå litt klokere - det er en kar fra vestkanten...Lettere skeptisk må jeg vedkjenne... Og til slutt skattesøk som er gammalt, siste fra 2002, som ikke viste store inntekta. Her kom også alderen fram og puh, heldigvis ingen gammal kar... litt yngre enn meg, men det er jo denne dama kjent for...hehe...

Så like nyskjerrig og skremt dame ennå. Og det slår meg... dette jo være en sånn nettsjekker, som jeg tidligere har vist skepsis til...
Fortsettelse følger i neste episode av Jakten på stalkeren.

tirsdag, november 08, 2005

Jeg prøver lykken på Google.no

Tenker dere vil like denne:
Gå inn på Google.no
Skriv "failure" i søkefeltet og trykk på tasten "jeg prøver lykken"

OG ButLeninwasntdead: Din grisegutt! Skitne tøs! Naken i senga til S2 da...

mandag, november 07, 2005

Min første stalker!

Høh, med stor undring leste jeg overskriften "heisann :-)" i subjektlinja under et helt ukjent mannenavn.
Epostadressen inneholdt love og seek og sånn...
Jeg åpna mailen og fikk følgende mail fra denne ukjente:

"Heisann.
Hvordan har du det? Du virker som en koselig dame. Hva du driver med ?
Trives du som singel?
Hva drømmer du om?
Hilsen meg :-) "

Hue mitt leita så langt bak jeg bare klarte for å forstå hvor denne kom fra. Ikke er jeg nettsjekker, jeg googlet karen og ble ikke klokere. Det var liksom ingen grunn til at dette var noe menneske som på noen som helst måte skulle kjenne meg...
Tenkte tanken på at det kanskje var noen som bølla med meg... Og har ikke slått den helt fra meg... Men det finnes en annen mulighet!
I mitt offentlige liv er jeg jo svært offentlig nå om dagen... Så offentlig at navn og bilde og epostadresse ligger til spot og spe. ;-) så tenk om også jeg har fått en stalker!
(og om noen av dere har kødda med meg nå så bør dere si fra så ikke jeg går rundt innbilsk over også å ha en)

På lørdag møtte jeg en av doserne!

Her hvor jeg bor er det en stor tragedie som utspiller seg rett utenfor verandaen min.
Tidligere var det en nytelse å sitte der. Sola dukka opp rundt fire, og hang der som en deilig og varm kule til den gikk ned i ti-tida borte bak vestkantåsen.
Nå er det ikke så mye som et lite solglimt igjen. De bygger femetasjes blokker rett foran herligheten av en utsikt!
Jeg har stor aggresjon mot hele prosjektet. De starter med bråket sitt tidlig om morgenen, og de avslutter ikke før det strengt talt er kveld.
I tillegg har jeg soverom ut mot byggeplassen, og de er såpass nære at de kan stirre rett inn i rommet mitt.
En dag her i sommer, før det var bygget så mye at all sola var vekke, satt jeg litt sånn halvsløv og sauestirra på kara som jobba. Jeg gikk fra tanken om å se hele skiten sprenges i en overdimensjonert dose dynamitt, til å "oppdage" at de var dosere!
Inne i hue hørte jeg; "Kom og syng en sang klappklapp..." og med ett var hele byggeplassen et fragleverk!
Og arbeiderne var dosere. Doserne er vel strengt talt de som spiser opp alt som de andre bygger, jeg byttet i såfall om på rollene, for mine dosere, de bygger og bygger og bygger.
På lørdag var jeg på konsert og deretter på nachspill. Et utrolig kult nachspill for oss deltakende, nok ikke for den i kollektivet som sov, og heller ikke for naboene som dunket i gulvet, men det resultat at noen av festdeltakerne dunket tilbake...
Men tror du ikke at jeg på dette nachspillet møtte en av doserne mine da... Og ikke hvem som helst av dem... til min store overaskelse viste den tidligere omtalte og så slettede Mr1 er en av dem!
Jeg ble mildt sagt overrasket. Her har jeg gått og skult mot kara mine og vært ganske så forarga på dem. Jeg har også følt meg overvåket og holdt meg på god avstand fra vinduene og verandaen, og i hele den tiden har Mr1 stått på andre siden og fundert på hvilken av disse verandaene det er jeg bor på.
Så i morres våkna jeg med en mildere stemt holdning til bråket på utsiden, men også et behov for å smugtitte tilbake.

Det slår meg at det aldri ble noen Mr2...

lørdag, november 05, 2005

Lytt til Xen!!!

HørHør: Du treffer en kar. En riktig så vakker kar. Oppegående, oppmerksom mot deg, flink, spennende - ja, du veit åssen det er når du blir forelska og merker at alt klaffer. Endelig! tenker du. Endelig en som virkelig er på min hylle. Endelig en som gir meg max oppmerksomhet uten at jeg får hetta og løper.

Alle kommer vi med en ryggsekk full av historie. Også din drømmemann har en historie. Og sannsynlig vil han dele noe av historien sin med deg. Sin verson så klart. Og det er her du skal lytte til Xen! Kanskje har nemlig din drømmemann en skikkelig kip X! Du skjønner jo det, for dette er jo den du nå begynner å stole mer og mer på! Men så er det denne Xen da, som lurer i krokene. Til deg forteller han kanskje bare litt, og ikke spesielt hyggelige ting kanskje - og du forstår at dette er en sånn dame av den koko sorten. Du får et inntrykk av, både gjennom det han sier, måten hun er på om dere treffes, og samtaler hun kanskje har med han nå når han har fått seg ny dame, at det er noe riv ruskende galt i hue på dette damemennesket.
Og dette veit vi jo damer...(menn kan bare bytte om på kjønnene) at det finnes utrolig mye gale kvinnfolk i verden! Og du har jo gangsyn nok du, til å se at dette er en av de mer gale....

NEEEEEI!!!!!

Lytt til Xen hans!

Hør hva han sier om henne. Tenk litt over at det faktisk er utrolig kipt av han å snakke sånn om henne til deg. Det er kipt av han å utlevere både henne, hennes liv, og ikke minst sitt eget liv på denne måten. Det er en dårlig kar som snakker dritt om Xen sin til deg!

Skjønn at hun har fått smake de sidene av han som du selv sannsynligvis kommer til å måtte leve med!
Ok, så er hun kanskje ikke helt rasjonell. Kanskje sier hun ting som virkelig sjokkerer deg. Husk bare at du selv ikke var i det forholdet.
Husk at du akkurat nå kun får den meget gode siden av han. Sånn er vi alle laga, at de første månedene, ja kanskje til og med første året gjør vårt ypperste for å tekkes den andre. Hele innledningsfasen i et forhold handler om det å "lure" den andre til å ville ha mer av deg. Og det krever sin innsats det! Men sakte men sikkert, når du begynner å bli såpass trygg på partneren at du tør å ta en skikkelig krangel og veit det ikke vil føre til brudd, ja da begynner du å vise alle dine andre sider.
Ikke noe galt i det. Vi er alle sammensatte og komplekse mennesker, og fortjener virkelig å være i forhold med hele oss. Vær bare klar over at din partners X faktisk har vært sammen hele han, derav reaksjonene. Du kjenner han ikke. Det gjør hun!

Og om/når det blir slutt, vil du komme til å forstå hans X, og kanskje biter du deg i tunga over hvor blind du kunne være!
Min Xs X var ei skikkelig gal koko bananas i hue-dame!
Helt til nå når jeg også er hans X. Hadde jeg stolt litt mer på henne og litt mindre på han ville jeg gått inn i forholdet med mye mindre naivitet, og ikke blitt så dundrende skuffa etterhvert. Jeg innser jo også, når jeg ser hvordan han oppfører seg mot meg, at han må ha opptrått kipt overfor henne den gangen også. It takes to...
Og gjett hvem som er kokodama i hans og hans nye kjærstes liv nå...

Puh!

Det ble en helt hyggelig kveld! Utrolig fin musikk. Traff selvsagt andre venner av meg som det var hyggelig å slå av en prat med.
Venninnes kjærste viste seg å være en skikkelig fin fyr, og det er jo absolutt bra!
Det er litt gambling det der. Du får deg kjærste som du absolutt syns er den fineste du har møtt i ditt liv. Og så har du et par venner eller tyve som ufrivillig helst nå skal like kjærsten din også. I allefall nok til å ville henge med deg når du henger med kjærsten. Samme gjelder jo kjærsten også, han/hun skal, selv om han/hun også har egne venner, møte en hel haug med venner og helst gjøre sitt beste for å like dem/bli likt.
Jeg og denne venninna møttes sånn. Våre menn var bestevenner. Det ble slutt med begge kara, først hennes og så min (ja han har vi jo snakka om før!!), og jeg og venninne ville slettes ikke slippe taket slik vanlig kotyme desverre ofte er.
Venninnes nåværende nyplukkede kjærste er rett og slett en utrolig fin fyr. Nydelig forelska i venninne, og oppegående, passe pratsom, åpen og fin å snakke med.
Og hvorfor har jeg ennå ikke under blogging snakka om meg og menn? Vel, jeg tror jeg er drittlei! Jeg kommer meg liksom ikke inn i siget, finner ingen av dem interesante for tida. Har rett og slett ikke lyst lengre!

fredag, november 04, 2005

MultiMegaMaxi-dating

Eller kalles det en privat type speed-dating...
Poenget er at når en er singel er en jo, ihvertfall jeg, ute etter frosker. Innser at er jeg for tiden er ute etter kyssbare frosker, med et håp om at han ikke viser seg å være prins. For det finnes jo et hav av single som bare drømmer om prinsen/prinsessen, og gjerne da altfor fort etter brudd. Rebound er absolutt undervurdert i nyslutt-perioden, men det er liten grunn til å innbille seg at dette handler om kjærleik, det er sex og trøst, så veit du det!
Men speeddatinga da.. For, når en er singel, ihvertfall jeg, så kommer kompiser og venninner på banen og vil koble! Hei, jeg har en kompis som er utrolig vakker og så veldig klok. Han bør du møte! Eller typen Du, skal ikke være med å spise sushi på fredagen da? Jeg, kjærsten og en kompis av oss....
Og jeg er selvsagt ikke vanskelig å be, noe av det aller aller beste (nest etter at jeg slipper kontrollerende og sjalu menn), er å treffe nye folk!
Så da min venninne ville ha meg med på konsert nå i kveld sa jeg ja med en gang. Og så kom det: Kjærsten min skal også være med da, og alle hans kompiser, hihi. Flere av de er skikkelig pene!
Jeg tygget på tanken i ca halvannet sekund før jeg tenkte; Flott! Hvorfor ikke! Det kan jo hende at det finnes en forsk eller to eller no...
Og så kom angsten! Oki, ikke like klamt som kjærstepar med en kompis over et middagsbord, men likefullt lettere opplagt, her er en gjeng med single karer og ei singel dame... Førstemann til mølla eller oi, nå har jeg tre minutter til å gjøre det ene avgjørende førsteinntrykket...
Så med blanda følelser går jeg i kveld på MultiMegaMaxi-dating!

onsdag, november 02, 2005

Mr sladrekjærring nr 2

Sier seg da tydeligvis at det finnes ei Mr sladrekjærring nr 1 også, mer om han seinere.
Vår venn S2 som vi liker å kalle han har også laga seg en blog!
http://melth.blogspot.com/ påstår han uanstendig beskjedent at han ikke tror han har noe å komme med...
Men kjære vakre vene, er det noe du kan så er det jo å overlevere sladder om alle oss andre..
free hit counter script