Im leaving

on the next plane - dont know when I'll be back again!

Eller kanskje ikke så lurt

Det var hyggelig i går! Vi startet ruten, traff vakre mennesker - mannemennesker.
Men vi skulle jo på ruta, så vi lot menn være menn og dro. Og kanskje er det fordi det ofte er drama i livet mitt for tiden at det nesten blir kjedelig når det ikke skjer noe. Og fordi vi forlot vakre menn på det første stedet, sitter jeg og tenker tenk om vi bare ble igjen hos de...

Det var lurt!

Lurt å forskuttere en vansinnig kip kveld! uansett vile jeg sikkert ikke klart å toppe den... eller kanskje... Men kvelden ble ikke i nærheten engang! Den ble bare fin og hyggelig, og endte hjemme på nachspill med god (!) vin hos venner. Ingen karer, inget drama ;-)
Nå får vi bare satse på at denne kvelden blir like udramatisk!!!

Drømmerier eller mareritt om helgen!

Det er helg! Jeg har barnefri! To og et halvt døgn er klare til å fylles med opplevelser igjen! Gjett om jeg gleder meg! Dvs, selv for en løvinne som meg selv, kan jo alt gå galt. Derfor vil jeg nå bare forskuttere hvordan helgen går, så kan jeg enten gå tilbake og sammenligne og gråte, eller glise over at det faktisk ble bedre.
Saken er at jeg slett ikke har noen forventinger, annet enn hyggelig kveld i kveld, morsom og kul kveld på KH i morra, fyllesyk anmass på søndag ;-)

La meg leke med tanken;
Fredag, spiser middag med gode venner. Blir allerede før maten har kommet på bordet, ganske brisen.
Du veit åssen det er, du ser det på de andre at du faktisk er litt mer full... beveget deg litt mer inn i rusens tilværelse enn de andre. Så du tenker ett av to; drikke mer eller ta en pause.
Så la oss si at jeg gjør det siste da. Tar en liten pause, drikker litt vann. Følger med på hvor fort de andre drikker og legger meg under det.
Dette går bra en stund, de andre begynner også å bli fulle. Så kommer Peder, han er ganske søt, men ganske så full i kveld. Og det er her den fatale feilen skjer; Jeg setter meg ved siden av Peder og han – han drikker fort han. Så fort at mitt sakte tempo nå, blir kraftig utfordret. Ergo drikker jeg ganske så fort. Peder har kanskje drukket over mange timer alt, mens jeg – i dette forrykende tempoet ligger snart an til å ikke engang klare å gå på do stødig.
Og fordi jeg er frøken Tøs fortiden, ja da er morgenen nok en gang klam; kaffe? –jatakk. Frokost? –Nei, det går bra. Jeg har en avtale nå, så jeg må løpe...

Så er det kanskje lørdag, og litt klok av skade skal jeg ikke legge opp til å treffe noen menn denne kvelden. Jeg skal rett og slett starte kvelden med forsiktig vindrikking. Det går fint det, det nippes til dyr vin på dekadente KH. Min venninne og jeg, i lett konversasjon med noen tilfeldige andre.
Så er det noe med akkurat denne venninnen, hun har en forkjærlighet for litt mindre dekadente steder, i hvert fall når vinen gjør henne lettere tussete i hodet. Så da bærer det rett til min og hennes ”faste” rute. Den er ganske spikret, og vi veit hvordan den blir. Første stoppested; en del gode venner. Hilser, snakker, tar en øl før vi går videre til den mørkeste på ruta. Går inn, kjøper øl, treffer kanskje et par kjente, sjeldent mer. Dette stedet er et av de to som henger igjen fra den første ruta vi en gang for maange år siden hadde. Så det er litt med tanke på tradisjonen og minnene at vi stadig går innom. Tredje stedet på ruta er derimot langt mer treffsikkert. Her er det lysere, blidere og stedet ligner i grunnen litt på oss.
Tilslutt er det Lillebaren. Den er fin den! Men det er her vi egentlig burde gått hjem på lørdag. Det er her det kanskje blir flaut denne gangen – selv danser jeg på baren, min venninne står i et hjørne og kliner med to gutter på en gang. Det blir det selvsagt drama av, full slosskamp og greier! Så vår deilige kveld og rute ender med full utestengelse på livstid! Kan det bli værre? Vi får se!

Åpnet dagen med et stoooort smil!!!

-En dag vil du føle en enorm trang til å løpe barbent på en blomstereng, med armene ut til siden og håret flagrende i vinden!
Det var min gode venninne som sa det til meg i en periode som var ganske så mørk. Jeg er i denne ”trangen” for tiden. Har vært det ganske lenge. Det er noe med livet etter brudd, først så leit og trist. Så kommer lettere aggresjon, før du begynner å strekke armene høyt over hode. Solen virker varmere, mennesker rundt mer smilende. Og selv jeg, som ikke er spess opptatt av blomster, løping eller langt hår – jeg er i ”trangen”!
Våknet opp i morres – de negative tankene fra gårsdagen var som blåst vekk!

Tror kanskje kvelden i går hadde mye å si ;-)
Jeg har en skikkelig god kompis, en sånn kompis som kan brukes til det meste i grunnen. Etter å ha hørt min forsiktige antydning om at dagen var kiperen mot meg i går, inviterte han til video hos han.
Video hørtes bra ut, det funker noen ganger som en avlaster for egne surrerier. Denne funka litt sånn, men det beste var nok bare det å kunne sitte å bli holdt rundt. Å kunne si ganske usminka hva som kjentes og føltes. Og å få tilbakemelding om at jeg ikke er helt kokosbananas.

Kjæreste er etter min oppfattning overoppskrytt! Alle de gode tingene som en kan ha med mannekjønnet, kan en likegodt ha uten å bli helt kone, been there for so many years! Etterspillene blir videre sjeldent gode. Da passer det derfor for tida utmerka i ny og ne å ha en Mr1 eller 2, særlig når de er hyggelige og tar det for det det er.
Og spess når jeg i tillegg har min kompis, brukanes til alt!
Damer våkner i med store smil om munnen etter sånt har jeg hørt...

Kaos i hue!

Noenganger våkner jeg opp og tror det skal bli en helt fin dag, og så er det bare en kommentar fra en felles venn som får hue mitt til å bli satt helt ut. I dag var en sånn dag. Tidlig i morres, sånn rett før jeg ankom mitt arbeid fikk jeg en kommentar av en venn som angikk en X og meg. Lettere uforutsett får jeg vite viktige ting som angår meg via andre! Argh!!!

Skal ikke dvele mer med innholdet i informasjonen. Poenget er at dette hue blir rotete av slikt. Går da i min egen verden og får helt nye opplevelser av det meste!

Jeg kom på jobb, forsøkte å riste av meg tankene. Slo opp døra til kontoret og ble møtt med møkkastank! Opp med vinduer, lage kaffe, jobbejobbejobbe, spise lunsj, møte venninne til kaffe, hjem, hente barn, spise på mac’ern med barn, hjem, snakke litt med kompis som hyggelig inviterer til film og pratestund.

Og mens dagen har sklidd av sted har tankene mine vært et helt andre steder! Tidvis har tankene ligget i opplysningen. Hver en låt jeg har hørt på radio har av en eller annen merkelig grunn handlet om nettopp denne informasjonen. Rart hvordan en kan tolke! Jeg har hørt Green Day, Wake Me Up When September Ends til stadighet. Den er utelukkende skrevet til meg! Har mest lyst til å gå og legge meg og våkne 1. Oktober!

Tuller! For dagen hadde jo ikke vært kompleks om ikke det fantes en dramatisk tosidighet i dette hue... Så jeg har også hørt Klovner i Kamp/Odd Nordstoga, Syng. Den er laga til meg!
For det er så mye pene gutter i denne byen! Jeg blir sprø! Hue går i spinn, for jeg må jo titte da. Ikke voldsom titting, lettere smugtitting. Så vidt streife blikket hans... antyde et lite smil og snu seg igjen – liksom sjokkert over egen spontanitet. Men så en liten titt til. Dette funker damer! Prøv det!

Så da går jeg sånn, i min lille boble, vil gå og legge meg og sove i ti dager, og vil slett ikke legge meg, for jeg vil bare ut i solen og synge!
Forvirra ja!

Skravlesjuk har tatt seg pause i dag!

Ingen dramatiske episoder. Ingen kipe karer, ingen fine karer heller... Har fått haket av på gjørelista; skaffe nødpass til barn1, fixet papirer og slikt, klippet meg igjen hos den superflinke frisøren min som gjør det hver 4. uke til billig penge, snakket litt med ei venninne, som heller ikke gav noe drama, laget en annen venninneavtale til helgen, ryddet huset, jobbet litt. Uff, kjedelig dag så langt!

Rich, vår ferievenn fra Australia reiser tilbake i dag - Bye! Hope to see you soon again!

Hærsens bilhelvete

I et anfall av spontanitet, jeg har ganske mange slike anfall, kjøpte jeg meg en nydelig og pent brukt bil. Nydelig farve, passe størrelse for en dame som meg. Den hadde gått forsvinnende lite også, så i praksis en nesten ny bil. Og så billig den var da!

Men nei, billig har den ikke vært så langt. Årsavgift, Nafmedlemsskap, forsikring, verkstedregninger, verkstedregninger, EUkontroll, verkstedregninger og nå til slutt i forrige uke, Verksted-regning!

Jeg lånte bort bilen til et par kompiser. Da jeg skulle starte den dagen etter lånet, så startet den ikke! Jeg ringte selvsagt først til sjåføren, som mente bilen hadde gått som ei klokke kvelden i forveien.
Oki, litt klokere. Ringer NAF som kommer innen en time... og da starter sannerlig bilen helt av seg selv! Skulle tro bilen hadde tanker - og at han liker denne NAF-mannen!

NAF-mannen sjekker batteriet og forteller at det sannsynligvis er fordeleren eller noe sånt. La det være klart; Dadida kan kjøre bil, og der stopper kunnskapen. Så jeg ringer mitt verksted, de gir meg time. Skal til å kjøre bilen opp den dagen jeg har time, men nei, da vil den ikke starte igjen. Humørsyk denne bilen!

NAF-mannen må komme igjen - får start på bilen, og den fraktes til verkstedet. Regninga ble stor, for det var annet småtteri å reparere også. Merkelig det der. Du leverer bil på verksted med beskjed om å fixe en ting, og de "finner" hauger av andre ting de mare må reparere...

Det er forøvrig god sørvis der, de er raske og meget hyggelige. Da regningen ble presentert får jeg vite at det slett ikke var omfordeleren, det var starteren. Men en starter koster omtrent like mye som omfordeler. -Flott, tenker jeg. Nå burde denne bilen gå en stund igjen før jeg må punge ut med enda mer...

Men tror du historien slutter her? NEI for bilen starter ikke nå heller den, dvs, den starter annenhver gang jeg prøver omtrent! Så da var det nok omfordeleren likkavel!!! Makan!
Reperasjonene på denne hærsens bilen har pokker meg ta vært like dyre som bilen kosta ved kjøp!

NOOORM!!!

Er hva de smilende roper hver gang Norm kommer inn på Cheersbaren. De roper Fraiser når Fraiser kommer. Når jeg ankommer min Normbar roper de :"Dadida!"

Jeg har med andre ord en stampub! Og ikke hvilken som helst stampub der du løssluppent slår av en prat med bartenderen - dette er puben som har utvilket sitt eget indre liv!

På puben er det stort sett naboer som har funnet hverandre. Noen av oss bor i nærheten, noen av oss jobber i nærheten. Og alle møtes vi på relativt likt grunnlag; vi har vært der en stund, blitt tatt godt imot av bartenderen - en særdeles likandes fyr - og har på nachspillvis blitt kjent med hverandre.

Og i kveld, etter et relativt lite hyggelig møte med Xen min, gikk jeg ganske så irritert innom. Og hva skjer? Jo, jeg treffer ventiler for min irritasjon. Fikk en øl påspandert, ganske morsomt fordi det var en lang rekke av påspanderinger den den kvelden, mellom folk som rent mellommenneskelig og politisk står langt fra hverandre...(afrikaneren spanderer på amerikaneren, som spanderer på kommunisten, som spanderer på kapitalisten, som spanderer på sosialisten osvosv) og selv kom jeg sist inn i rekka som hadde vart en stund.

Og så er det noe med denne gjengen da... noe så befriende å kunne komme inn dit og spy ut av seg det en har behov for å få ventilert ut. Selvsagt sier jeg at dette er min irritasjon - du er min ventil akkurat nå! Jeg håper og nekter å la være å tro på at han kommer til å skikke seg vel etterhvert.
Alle av dem er jo venner nok til å gi meg det jeg trenger akkurat der og da - kun et øre. Og tilbakemeldinger om at jeg ikke er helt koko

Fine puben min! Fine Fru M som tok meg inn i sitt eget lille drama - med bartenderen på bar Y, bartenderen på bar X som også er kompis med bartenderen på bar Y, og som du liker litt mer, og jo, han er søtest ;-)... takk for avsporing i forhold til min lille bolle av viktigheter. Alle er hovedpersoner i filmen om seg selv!

Lukt

På jobb er det mye fine folk. Jeg har det fint på jobb og trives godt. MEN... det er en kar som kommer innom til stadighet, og som ikke er min kopp te, for å si det på godt norsk. I starten før du blir kjent med han, virker han svært så omfangsrik og dyktig. Han virker som en kar som får tinga gjort, og en iderik kar, ikkeminst.

Men det er før du har kjent han mer enn to dager! Nå har jeg måttet holde ut med han hver dag i to uker. Jeg blir like irritert hver gang han kommer, og det merkes! Om ikke jeg er tilstede i det han dukker opp tar han min plass! Og når jeg møter han, er det alltid et eller annet jeg må lese, kopiere for han, printe osv. Mannen gjør nemlig ingenting selv, men han krever at andre skal utføre.

OG, han STINKER!!! Skulle tro han ikke har vaska seg på en måned! Det stinker dritt, gammal fyll, møkkete klær, og når jeg tenker etter, så går han faktisk i de samme klærne til en hver tid! I dag kom han igjen. Min irritasjon var til å ta og føle på. Så de andre kollegene kom og "reddet" meg :-)

Men tror du det hjalp? Nei! Strax jeg kom inn igjen etter reddings, så var han på pletten. Jeg lukta han før han kom! Så sto han der da, jeg satte nesa dypere inn i skjermen og latet som jeg var skikkelig opptatt... men fyren bare sto og sto - og plutselig så prompa han! Høylytt tre-på-rappen-promp!! PFHØY

Nå vurderer jeg å "glemme" nøkkelen til mitt kontor ei ukes tid, slik at han forstår at han ikke kan bruke mitt kontor som varmestue!
Noen tips til andre løsninger?