Dadida fyller ett år! I dag er det ett år siden den
første bloggposten ble skrevet her på dadidadida.blogspot.no.
Dette rare kvinnedyret, presenterer seg selv som
usedvanlig karismatisk, vakker, klok, uten skrupler, usakelig, ei bitter grinebiterkjærring.
Hun er snål, hun er direkte, hun er vulgær og noen ganger glimrer hun til og er ganske så klok, full av selvinnsikt og selvironi. Ærlig, det er hun. Hun er ikke redd for å fremstå som ganske naken, patetisk og sårbar. Og noenganger er hun så tøff at det kan være vanskelig å forholde seg til henne.
Jeg, *som forfatter Dadida, må innrømme at
jeg liker henne.
Hun startet som en forlengelse av betroelser og sladdervidereføring av aktiviteter i vennegjengen.
Nye personer ble stadig trukket inn, både i beretningene, i kommentarfeltet og i leserskaren. Enkelte personer ble fremstilt med åpent navn, andre kun under dekknavn. Noen ble fremstil tidvis som seg selv, og tidvis tildekket.
Hvem
jeg, forfatteren bak er, har enkelte visst om helt fra starten. Flere har lurt svært i lengre eller kortere perioder. Mange vet ennå ikke hvem som står bak.
Det er litt av sjarmen. Da blir det nemlig ikke så lett å vite hva som er oppspinn og hva som er blåttlagt sannhet.
Dadida har mange lesere. Både kjente, mindre kjente og totalt ukjente. De to første gruppene klarer ofte, etter litt saumfaring over siste dagers hendelser å finne ut hva det var som skjedde og derfor hvem det gjelder.
Uansett er det tydelig at Dadida har en underholdningseffekt på folk, det synes av lesertallene.
Noen syns det er ubehagelig å lese Dadida. De føler at de er kikkere inn i noe sosialpornografisk. Ja, det er dere alle som en. Men er det ikke litt deilig også?
En kommentator foreslår å lage tegneserie av henne.
Kjør på! Men ta det med
meg først.
En har allerede sendt inn beskrivelsen av Dadida til et eller annet prosjektstøttested. Sånt er stas for både henne og
megFlere har ytret sorg over at de ennå ikke har fått en plass i livet og historiene til Dadida. Sorry, thats life, og kanskje skal det mer til før du blogges.
-Au, nå blogget hun meg også, har blitt et artig ordspill rundt Dadidadida.blogspot.no.
Jeg tror mange syns at det er stas.
Men, så skal det også sies at
jeg sletter poster som tråkker over grensene til de som blir blogga. Dersom de spør, vel og merke. Det er derfor
jeg på tampen av gratulasjonsposten kan røpe at Dadida faktisk startet noen dager
før 16. September 2005. De som var der husker det nok, og han det gjelder husker det i hvert fall ;)
Gratulerer med dagen, Dadida. I kveld skal
jeg reise
mitt glass med sprudlende øl (evt tam rødvin) og utbringe din skål.
*Du trodde kanskje du skulle få bekrefta hvem
jeg er nå...
