Toalettringen

På jobben min bæsjes det mye. Jeg forstår ikke annet enn at alle folka på jobben er laga av dritt!
Selv hater jeg lukta av bæsj. Jeg skal forklare hvorfor:

Nå du innhalerer bæsjelukt, innhalerer du faktisk gasser som kommer innefra andres (eller egen) kropp, tarm. Du innhalerer bæsjegassen!

På jobben min er det etter mine beregninger ingen av mennene som legger ned toalettringen etter seg.
Det har irritert meg tidligere. Nå lovpriser jeg dem!
Ofte kommer jeg inn på do, blir slått av en vegg av gasser fra andres indre. Da er ringen som regel nede. Jeg rygger løpende ut igjen.
Men, når jeg, istedet for å naivt strene inn, smugtitter på toalettringen og ser at den står oppe, da er jeg som regel trygg, og kan pudre nesen uten å bli infisert.

Flaut!

Hjem fra tur på stranda. Bussen tar sin tid, det er seint for damebarnet og mannebarnet, som slett ikke ville være med på strand og grillings, står og hopper ned og maser på mat.
Dadida baler seg forbi overtrøtt damebarn og utsultet mannebarn, lover å sette igang mat til mannebarn, gir han penger så kan kan kjøpe kattefór, strener inn på do, tisser så det skvaldrer i skåla. Ah, det var deilig.
Damebarnet åpner toalettdøra og skal mase om noe nytt. Mannebarnet tar på skoa og åpner utgangsdøra. Kommer brått tilbake med sukkerkoppen den pene naboen hadde lånt. Dadida sitter der på do og stirrer forundra på mannebarnet. -Hvor kom den fra? hvisker Dadida. Mannebarnet ler og forteller at han står der(peker) mot gangen. Dadida får på seg truse og bukse i en fart og rygger inn i dusjen, kryper sammen. Damebarnet sier:-Du er helt rød i ansiktet, mamma, hvorfor er du helt rød i ansiktet, mamma?

Nei.

Er det vestkant eller homo?
Vi snakker rosa skjorte. Det er begge deler spør du meg. Og nå har P1 brukt det i dag da.
Ikke pen mer!

P1

Han er P1. Ingen tvil om det. Og da snakker vi ikke om Dadida-drukket-han-pen. Han er pen i solen, om morran, på møter, i forbifarten og sist men ikke minst, blir han ikke blir upen når han åpner kjeften, slik de billedlig pene oftest blir.
Han ser streit ut og er, om jeg må si det, sånn pen at de tidligere bekjentskap det siste året fremstår som relativt støgge. No offence karer...

Bris

Det går en bris av mannlige hormoner, passerende forbi Dadida for tiden (siste året), det hersker det ingen tvil om.
Det er deilig, det må sies. Enkelte ganger treffer hun villt fremmed kjøtt, som hun elsker indelig i øyeblikket. Ja, vi snakker øyeblikket, max 4 timer.
Andre ganger er det gamle bekjente som blir til nye.
Og når damen går under "been there - done that", snakker vi nå om bekjente som hun ikke tidligere har elsket.
I går kom en slik en passerende. Og er ikke dette typisk;
Damen sto på trikkeholdeplassen etter å ha deltatt i støtte for Afghanerne. Trikken er på vei mot holdeplassen. Hun gjør seg klar til å gå nærmere, men blir stoppet av en mann. Ny hårsveis på mannen gjør at hun må stusse et sekund før hun gjennkjenner han. Baam! Det er jo han. Han pene som tidligere har gjort tilnærmelser, da i tider da det ikke passet, og også når det har passet. En gang, vi snakker for omlag et år siden, da møttes de også i forbifarten, skrev han nummeret sitt på en lapp. Men lappen forsvant :-(
Ok, tilbake til trikkeholdeplassen. Mannen stopper, og med leidbækk dog, gnistrende blikk hilser han. Det er tydelig "jælikeræi-blikket.
-Hei Dadida!
-Hei, jøss, lenge siden!
-Går det bra eller? Du ringte aldri...
-Mista nummeret ditt.. Men faen, nå går trikken... jobber du fremdeles på...?
-Nei, slutta. Er skjeldent innom der mer...
(her er det like før trikken lukker dørene)-Faen, må gå, er sent ute. Ring meg da(kommer på at han ikke har mitt nummer), ligger på gulesider (au, der ligger det mange)...(går på trikken)

Tyve minutter av min mandagskveld

sms 22:02:01
Barnefar skriver:
Vi trenger sko og støvler til i morgen.

sms 22:04:09
Barnemor skriver:
Hvilke sko? Støvlene ligger nok i barnehagen.

sms 22:05:32
Barnefar skriver:
Barnet(5 år) sier at de er hos deg. Vi trenger joggeskoene også, de jeg kjøpte er ødelagte.

sms 22:07:29
Barnemor skriver:
Vel, her er ikke støvlene. Jeg kan høre med X om han gidder å komme opp med skoene.

sms 22:08:03
Barnefar skriver:
Barnet(5 år) sier at de står der hvor dere har julepynten

sms 22:10:12
Barnemor skriver:
Nei, de er ikke der.

sms 22:11:15
Barnefar skriver:
Barnet sier at de står i den gamle skohylla som vi hadde når vi bodde sammen...?

sms 22:13:35
Barnemor skriver:
Men Barnefar, nå har jeg vært der og sett. De støvlene som står der er høststøvlene med fór. De er varme og ikke vanntette.

sms 22:16:10
Barnefar skriver:
Jaja, jeg har dem ikke, og barnet påstår hardnakket at de er hos deg.

sms 22:18:28
Barnemor skriver:
Om du skal ha joggeskoa må du si fra nå. X skal legge seg. Best om du selv kommer og henter de.

sms 22:20:28
Barnefar skriver:
Bare glem det. Vi er ikke hjemme ennå. Si fra NÅR du finner støvlene da.

Barnemor tenker; Hæ? 5åring trenger å sove rundt 20, ikke 22.20...
sms 22:22:41
Barnemor skriver:
Jeg kommer ikke til å si fra NÅR jeg finner støvlene. De er ikke her.

Baderegnestykke del 2

Jeg trekker tilbake alt jeg har sagt om strand. Herved er dere advart!

For en dag!

Fornya håret, Dadida hadde blitt langhåra.
Kom et døgn for sent til viktig møte.
Dro på viktig arrangement.
Henta unger, laga middag, tok i mot barnavakt, møtte naboer til kamp. Sukk, han er like pen i dag også, og ingen ølbriller var på...
Var på kampmøte - Dadida ledet massene ;)
Fikk pening til å kjøre henne til nytt møte. Møtte skravleskravle til prat i park, hjem til hus som var rydda, vaska og påfylt med mat og frukt.

Nei, ikke pen

Når jeg så bedre etter, ble det klart at han ikke var pen. Pent blikk, det var alt.
Men bartendern derimot! Siklesikle.

SkrulleDadida!

Nå går det over stokk og stein her på Dadidakontoret. Nå er datamannen verdens peneste også nå!
Enda jeg ikke har drikki han pen...
Og ikke er det så lenge siden det blei noe på meg heller...

Afghanere og krig

Det er jo svært rørende, her denne søndagen, ser jeg på tv hvordan ca 10åringen Elisabeth, ja hu dronningdama fra Engeland, jeg så det også på tv hvordan hu derre sure Ragnhildprinsessa, satt under 2. verdenskrig(også ca 10) satt og følte med folket.
I disse programmene får vi også se hvordan til og med buckinhampallise(det slottet de engelske bor i) ble bombet, i tillegg til vanlige folks bygg.
Det er rørende og det er godt å tenke at de brydde seg om folket som var utsatt for krig.
Og så leser jeg Helge Øgrim og skjønner at det er godt vi har blitt bedre mennesker enn mine besteforeldre var på min alder!

Baderegnestykke

Vervenbukta:
+ lett å finne parkering
+ etterhvert god bussforbindelse
+ bra festested St.hansaften
+ sand, noe tang, men lett å styre unna
+ badeflåte
- sola står aldri rett forann deg
- vollakarer
- trangt om plassen, ugunstig å campe i strandkanten

Huk:
+ utmerka bussforbinnelse løkka-huk
- ofte vanskelig å parkere
- betaling for parkering
- tang, skjell, undervannssteiner og fjell = opprispa knær og føtter
+ Sult!
+ bra å sitte på sanda
+ sola står helt korrekt ifht strand, helling og vann
- karer med rosa banderas

Buss kontra bil, to personer til stranda
Verven:
Gratis parkering, men kø på Mosseveien
Buss x20x2 = 80 kroner
Huk:
Parkering 7 kr pr time, 4 timer 28 kroner
Buss x20x2 = 80 kroner

Strand kontra park
Strand:
- Masete unger
- Tiltak å reise langt
+ Avkjølende å bade
+ Penere brunfarge

Park:
- Masete unger
- Overdose av andres grillukt
- Trangt om plassen
- Heteslag
+ Rask vei hjem

Neste helg
Paradisbukta

Svensker

Det er jo desverre sånn at enkelte av dem bekrefter
det da.

Ut på tur i skog og mark

Jeg har grønske på buksa for å si det sånn. Jeg, som ikke har spess sansen for naturen, fikk meg en real tur i marka. Gress, trær og bukser, sand og strand (ja, de to siste liker jeg da).
Og jeg tror sannelig at jeg syns det var helt ok.