lørdag, juni 23, 2007

Afghanerne

Nei, de ønsker ikke å bli her til evig tid og ta våre arbeidsplasser, våre kvinner og menn, få barnebidrag fra Staten og leve fett på våre dyrt betalte skattepenger.

De ønsker bare den sjansen som våre beste- og oldeforeldre hadde under annen verdenskrig i Sverige: En mulighet til å overleve, slik at også de, som våre beste- og oldeforeldre kunne, kan vende tilbake til fedrelandet for å bygge det opp igen.

Men hva gjør "vi", jo vi sender de tilbake til det vi engang omtalte som nazistene, Hitler.

Same shot, new wrapping.

I dag kom venner av de som skulle deporteres (fjongt ord på menneskelig sjebne) med bagasjen til de som blir tvangsutsendt. En av baggene var merket med et navn jeg kjenner. Et menneske jeg ble kjent med i fjor. Faen så vondt.

Ja vi elsker dette landet, my ass!

søndag, juni 10, 2007

Så lenge siden!

Og først i dag, skjønte hun at hun hadde savna det. Der satt'a og skrev en alt for lang facebook-melding om ting og tang (påfølger lenger nede) som egnet seg best for Dadida.

Ikke denna karen fra 27. mars, jo, mulig er han innom tankene litt, men er du sånn så glem det. Nye frosker er kyssa, for å si det sånn.

Men blogginga, denne interaktive dagboka...

Og hva har skjedd henne disse to og en halv månedene... mye. Mye, mye.

Jobb - strålende jobb for tida, uten tvil en høydar.
Ny jobb om ei uke eller no sånt, kommer også til å bli høydar. Egentlig i seg selv en god historie, ble bedt om å søke, ble introdusert rundt når vi gikk gjennom lokale for å hente kaffe, kjapp "test" innenfor hva Dadida kan, ut av studio og en -når kan du begynne??

Så livet går sin gang, ifht det som er hverdagen... OK da, både inneværende og den som inntrer snart er ganske høydare til en stakkars student å være.

Største og vanskeligste er nok leieboern hun har tatt inn. Helt fet avtale, han betaler sin husleie ved praktiske arbeider. NEI, ikke det. Veit du tenkte det ;)

Nei, vi snakker om å rydde, hun er ingen god "husmor" så det er rydding og vasking, samt litt passing av unger siden jobben krever det, og matlaging.

Og det skal vare noen uker, mer enn nok tid for ei dame som liker å bo for seg selv.

Men then again, denne dama liker å bo aleine, helt for seg selv, eller med en kjærste/sambo, da er det noe annet. Det betyr at når unga er i seng, sånn rundt åtte, så våkner hun. Gjerne trøtt som ei strømpe frem til det, men etter åtte - ping - våken :D Er det kjærste, noe helt annet selvsagt.

Men så roer kvelden seg, og som regel er hun i seng innen nullettnullnull 01.00, evt 02.00.

Og da skaper det seg problemer, når leieboer sitter oppe til 24.00... eller som i natt til 01.58...

I tillegg, men det er ikke noe problem, våkna hans barn - for trangt i senga, så hun fikk min seng... joa, og sofaen er grei nok. Det er virkelig ikke noe stress :D

Problemet ligger vel snarere i at Dadidadidadidadi - hør jeg synger; dadidadidadidadi- trenger å være aleine! Sitte og ikke høre annet enn tørketrommelen, biler og fulle folk som farer forbi vinduet, en eller annen fugl som synger nå på sommern og pusten av seg selv...

Ai, jeg er kanskje veldig sær der...
free hit counter script