Afghanerne

Nei, de ønsker ikke å bli her til evig tid og ta våre arbeidsplasser, våre kvinner og menn, få barnebidrag fra Staten og leve fett på våre dyrt betalte skattepenger.

De ønsker bare den sjansen som våre beste- og oldeforeldre hadde under annen verdenskrig i Sverige: En mulighet til å overleve, slik at også de, som våre beste- og oldeforeldre kunne, kan vende tilbake til fedrelandet for å bygge det opp igen.

Men hva gjør "vi", jo vi sender de tilbake til det vi engang omtalte som nazistene, Hitler.

Same shot, new wrapping.

I dag kom venner av de som skulle deporteres (fjongt ord på menneskelig sjebne) med bagasjen til de som blir tvangsutsendt. En av baggene var merket med et navn jeg kjenner. Et menneske jeg ble kjent med i fjor. Faen så vondt.

Ja vi elsker dette landet, my ass!

Så lenge siden!

Og først i dag, skjønte hun at hun hadde savna det. Der satt'a og skrev en alt for lang facebook-melding om ting og tang (påfølger lenger nede) som egnet seg best for Dadida.

Ikke denna karen fra 27. mars, jo, mulig er han innom tankene litt, men er du sånn så glem det. Nye frosker er kyssa, for å si det sånn.

Men blogginga, denne interaktive dagboka...

Og hva har skjedd henne disse to og en halv månedene... mye. Mye, mye.

Jobb - strålende jobb for tida, uten tvil en høydar.
Ny jobb om ei uke eller no sånt, kommer også til å bli høydar. Egentlig i seg selv en god historie, ble bedt om å søke, ble introdusert rundt når vi gikk gjennom lokale for å hente kaffe, kjapp "test" innenfor hva Dadida kan, ut av studio og en -når kan du begynne??

Så livet går sin gang, ifht det som er hverdagen... OK da, både inneværende og den som inntrer snart er ganske høydare til en stakkars student å være.

Største og vanskeligste er nok leieboern hun har tatt inn. Helt fet avtale, han betaler sin husleie ved praktiske arbeider. NEI, ikke det. Veit du tenkte det ;)

Nei, vi snakker om å rydde, hun er ingen god "husmor" så det er rydding og vasking, samt litt passing av unger siden jobben krever det, og matlaging.

Og det skal vare noen uker, mer enn nok tid for ei dame som liker å bo for seg selv.

Men then again, denne dama liker å bo aleine, helt for seg selv, eller med en kjærste/sambo, da er det noe annet. Det betyr at når unga er i seng, sånn rundt åtte, så våkner hun. Gjerne trøtt som ei strømpe frem til det, men etter åtte - ping - våken :D Er det kjærste, noe helt annet selvsagt.

Men så roer kvelden seg, og som regel er hun i seng innen nullettnullnull 01.00, evt 02.00.

Og da skaper det seg problemer, når leieboer sitter oppe til 24.00... eller som i natt til 01.58...

I tillegg, men det er ikke noe problem, våkna hans barn - for trangt i senga, så hun fikk min seng... joa, og sofaen er grei nok. Det er virkelig ikke noe stress :D

Problemet ligger vel snarere i at Dadidadidadidadi - hør jeg synger; dadidadidadidadi- trenger å være aleine! Sitte og ikke høre annet enn tørketrommelen, biler og fulle folk som farer forbi vinduet, en eller annen fugl som synger nå på sommern og pusten av seg selv...

Ai, jeg er kanskje veldig sær der...

og

så bare kjenner man at det er der, og man skjønner at det nok ikke ....jo, du sa det. Men jeg tror at det ikke kommer til å skje.

Hurramegrundt, det er fest!

Lørdag, trønderbesøk, fyll, fjas og fanteri. Du er hjertens velkommen :D

Vann over hode? Nei slett ikke.

Litt bedugga, natt til torsdag, forespørsel om en studiospillejobb. Smigra til fingertuppene av at ei venninne hadde anbefalt, var svaret -joda, det går fint.

Lørdag ettermiddag, på vei mot spillestedet... angst i magen.

-Hvorfor pokker sier jeg ja til sånne ting?
Her går jeg, på vei til villt fremmede mennesker. Er ikke såå jævla god til å spille... Og ikke kjenner jeg dem heller, så jeg kommer til å være drita sjenert, og når jeg er drita sjenert så knyter det seg like mye i magan som den gangen når jeg var fem og sjenert for farmor. Den gangen kunne jeg gjemme meg bak mamma mens farmor okket og bar seg over at hun ikke fikk en klem. Mamma er ikke med meg på sånne ting lenger...
Hva om jeg ikke får til å spille det de vil? Hva om de himler med øya bak ryggen min fordi de syns det suger?

Men så blei det hyggelig. Og litt rart. Og veldig flørtent. Det er nok disse intense øynene her som lett sjarmerer. Ispedd evnen til å ikke gjemme seg bak mamma mer.
Det var et merkelig hus, men mange rom, noen kontorer, en stor stue, et lydrom.

De ville ut og spise først. Lett, mat er bra, men samtidig er det scenen for sånn tørrprat som bare er tull i grunnen. Men skit heller, sushimåltid mot spilling er fett.
Og det var der da, spess under måltidet, at den underlige flørtne tonen først fant sted. Det var så tydelig. Han måtte tidvis holde blikket, tidvis flakket det ned. Han snakket litt usammenhengende, og det virket som den siste av oss tre ikke eksisterte, ja, han skvatt litt de få gangene tredjemann åpnet kjeften...

Han visste tydelig hva han ville ha innspilt. Satte på en lydsnutt og forklarte hva han så for seg. Dadida skrev noter mens han tegnet og forklarte. Dadida kom med forslag, lydteknikeren kom med forslag. Noe var han enig i, andre ting sa han klingende klart nei til. Digger sånne folk! Han kunne ikke et eneste musikkbegrep, men det gjorde virkelig ingenting, for det var ikke så vanskelig å forstå hva han var ute etter. Drit i å si -Flott! Bare for å liksomsmigre.
Det gikk seg til. Dama leverte og de virka fornøyde.

Gikk derifra med en underlig stemning i magen. Fader for en fyr. Husker ikke om han var kort eller langhåra. Husker en helhet. Utrolig vakker. Fin mix av søreuropeisk utseende og sørvestlandsk dialekt. En tydelig sjarmert fyr, en forundelig sjarmert dame.

Ah, digg å tørre bare å hive seg utpå!
Lite ikke vennekretsen skal saumfares for tilfeldige festiligheter der han også er!

R.I.P

Jeg var en av de heldige som fikk lov til å være din venn, Mohamed. Det er jeg utrolig takknemmelig for. Men fordi du var akkurat deg, fordi du alltid var den smilende og omsorgsfulle karen du var, så er det så utrolig vondt å tenke på at du ikke er mer.

Det er veldig mange år siden jeg fikk lov til å bli kjent med deg. Lillebroren til Benny. Men også veldig Mohamed. Det dere to har til felles er jo nettopp denne omsorgen, nærheten og tilstedeværelsen.

Jeg husker så mange småepisoder med deg. De spilles som små filmer i hodet mitt akkurat nå.

Det er flere som har sagt at de følte en lillebrorfølelse for deg. Slik hadde jeg det også. Den veldig streite, men også tøffe lillebroren i miljøet for mange år siden.

De senere årene har vi møttes mer sporadisk, men det har vært like hjertelig hver gang. Vi entret voksenverdenen, overgang fra ungdom til ung voksen i samme gjeng. Sånn setter noen spor.

Det var svært mange som fikk føle ditt nærvær og din omsorg. Sorgen er vi svært mange om å dele på hvert vårt vis.

Vi fikk først opplyst at det var en gutt i tidlig 20årene som var funnet. Det første jeg tenkte var hvorvidt det kunne være noen jeg kjente. Men du er jo ikke såå ung... og sjokket var stort da jeg så bildet ditt.

Hele søndagen gikk med på å saumfare nettsider for informasjon. Det var helt jævlig. Flere og flere detaljer om hva som skjedde med deg kom frem. Jeg kan ikke forstå at det er mulig å gjøre sånn med noen som helst, men særlig ikke mot deg. Det var virkelig ikke mulig å mislike deg. Og selv om jeg bestandig har vært opptatt av å forstå årsakene til at noen kan finne på å gjøre slike handlinger, har jeg nå ingen forståelse og all forrakt for de som tok deg av dage.

Din aller innerste krets, din familie må ha det helt jævelig nå. De har mistet gull. Jeg håper de klarer å finne sammen i sorgen over deg, og at de finner den storhet og styrke som du innehadde.

Jeg kommer til å savne deg.

Blæ

Sjuk. Møkkete hjem. Sur, slapp, hissig, nervøs, kranglete og problemer med å sove. Flere ganger om dagens inntak av noen piller som doktordyrego mente ville klarne opp systemet. Og joa, de klarna opp de! Og hun sa forsåvidt at bieffekten var ... la oss se hva det står skrevet i pakningsvedlegget:

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan R-osvosv ha bivirkninger. Vanlige bivirkninger kan være nervøsitet, søvnvansker, døsighet, munntørrhet og vansker med å late vannet, spesielt hos eldre menn med forstørret prostata.
Mindre vanlig er overfølsomhetsreaksjoner. Sjeldne bivirkninger er midlertidig forhøyet blodtrykk, vrangforestillinger, forvirring, aggresivitet. Nervøsitet og aggresivitet forekommer mest hos barn og forsvinner når man avslutter behandlingen. Det er rapportert svært sjeldne tilfeller av hjerneblødning.

Men det funker og løsner opp i bihulene da...