halv ett-samtalen

Sånn 1 juledag ca kom det en kvart over tolv. Den ble ikke besvart, det er uinteresant og jeg er lei av hans stadige oppringninger.

Nå i sted, halv ett lørdagsnatta, kom samtalen fra denne mannen.
Skeptisk ved første øyekast. Veit at han er på fest i kveld...Tenker: Å neii... ikke vær sånn du også, da...
Men bestemmer meg for å ta den, av ren nyskjerrighet (greit å finne ut om han også er en sånn en).

Har ikke snakket med fyren på ti år.... Han tar sms-kontakt... Og nå ringer han... Men det var (puh) helt hyggelig. De var på vei ut på byen (å nei, tenker jeg. Jeg kommer til å stikke ut og møte han nå, vettu) Men så er han ikke på vei inn til Dadidabyen, men til Lillestrøm! Stemmer det, det var jo det han sa, at han skulle på fest der ute i gokk

Så det ble en kul prat, han hadde nok manna og drikki seg opp til å ringe... Sjarmis nok det... og han håpa vi kunne møtes for en øl påfølgende helg.

Hoho! Dadispennende!

Rom jul

Hm, første som kan fortelle hvorav ordet romjul kommer fra... og om det har noe med romerne å gjøre eller hva det har med å gjøre, får min oppriktige glede.

Selveste julehelgen er over. Det er nå sånn hver jul da.

Men noe helt annet er menn! De skjer utenom og innimellom jul også de.

Det var en gang en mann. Dvs, han var ikke mann den gangen, han var en kar. (vanskelig definisjon, men for 9 år siden, ja, det er lenge).

Forrige dagen gjorde han en liten rydding i livet sitt, slik Dadida forstår det.
I ryddingen, har han meldt, dukket det opp bilder fra en sommer. En sommer for ni-ti år siden. Her var en dame, og han finner lett nummeret hennes og tekster henne.

Han sender først en søt liten melding av typen, Det var sommern 97. Jeg satt og rydda her, og der var du. Jeg har tenkt mye på deg. Nå lurer jeg svært på hvordan du har det. Klem.

Full forvirring. Sommern 97... lenge siden... mange sommere før og etter... Kan det være... Så sjekke opp nr pr 1881. Ingen oppført. Lure lure... Til slutt spørre... (au, en pinlig sms) Er det frekkt av meg, etter en så fin melding å spørre hvem...

Fint svar, navn tilkjennegjort. Ilinger i magen når mistanken ble bekreftet.

Veldig merkelig assa, hvordan følelser kan blusse opp igjen. Det var ikke noe mer enn ren platonisk lettfattelig flørt. Aldri noe fysisk. Men en sånn underlig følelse av at her er tid og sted så vanvittig feil. Her er det ikke mulig at noe som helst skal kunne skje. En vakker dag kan vi kanskje...
Men en bevisthet over at "en vakker dag" bare er en frase en trøster seg med.

Og så tikker denne meldingen inn, en dag det var minst uventet.

Glad jul!

Ribba ble perfekt den, Dadida har aldri gjort det før, men hørt alle klage over hvor vanskelig det er å få til svoren.

Treet, nydelig kaotisk pyntet. Røkelse velduftende i stua. Akkevitten står tl kjøling. 0.2'2 colaglassflasker fylt med vann med rød konditorfarve, poserer sammen med Amerikanissene.

Hovmesteren kommer som vanlig klokka 21 på lillejulaften og pakkkene skal snart åpnes.

God jul!

Jul

Eksamen, skole og juleavslutninger, bursdag, gavehandling, dødsfall. Dadigråtegråtegråte.

Dude, You're Getting a Dadida!

Her er litt julesnack.

Flere snacsky Dadidaslogans:
Give That Man A Dadida.
Nothing Sucks Like A Dadida.
I Feel Like Dadida Tonight.
It's Not TV. It's Dadida.

Du er hva du spiser

Hm, litt sånn undelig, vi snakker TV3.
Enkelte folk, av den kulturelle kapitalen på norsk venstreside har faktisk fått finansiert å sitte og se på TV3 for å finne ut hva proletariatet er laga av... og proletariatet ser på TV3 har jeg forstått.

Vel, her ser vi på TV3. Og "du er hva du spiser".

Egentlig et program som egner seg for 70tallets folkeopplysningssjanger.
Det kommer en dame inn i hjemmet ditt, saumfarer kostholdet ditt siste uke, setter det ut til skam og advarsel, gir deg alternative matmuligheter og et treningsprogram.

Jeg mener, helt seriøst, at du er hva du spiser. Har selv hatt mine tjukkasperioder, og lurte meg selv til å tro at jeg la på meg bare jeg så på en sjokolade. Men nei, summen av hva du spiser i løpet av en uke har alt å si.

Men hva fader skjer, når jeg ser på dette og andre programmer om feitaser og mat,...Jeg blir sulten! Og jeg må spise. Og så kommer reklamen, og hva skjer i reklamen? Jp, det er mat og drikke som er pakka så godt inn at du blir enda mere sulten.

Hvorfor skal vi spise? Jo, vi skal spise for å smøre maskineriet, for å overleve. Men hva slags fucking verden har vi fått her i vesten? Jo, en verden som skal friste oss såpass at mat handler om estetikk og design, og det er fader meg mer reklame for lekker mat enn det er for lekre klær.... Og er det rart vi blir feite?

Min paralelle verden

Dadida lever i en paralell verden for tiden.
Tidligere var det s2, Bragefar, lille frøken og tiram.

Nå er det Tanderson, Stianfar, Sandra og Hanne.

Og de er på mange mange mange måter helt like figurer for meg. Fyller de samme rollene, selv om de er totalt annerdeles figurer på denne jorda.

Der Bragefar er så machoforsøket er Stianfar den teatralske gutten med høy lillefingerføring, sånn for å gi et eksempel.

I den paralelle verdenen får man vaffler til frokost når man våkner etter å ha sovna på fest. I den virkelige verden får man kanskje litt kaffe om man er heldig.

Den virkelige verdenen har blitt forsømt en god stund, så strax blir det pinnekjøtt, vin, akkevitt, portvin, madeira og fruktsalat.

Kulturelite eller real arbeiderklasse?

Test deg selv da vell...

Lookalike

Servitøren på resturanten på hjørnet her mente at Dadida ligner uslåelig på denne!

Ti på to

Det var da voldsomt til aktivitet ti på to for tida da... svares det ikke på verken første eller 20 anrop så er det kanskje et hint...

Møtte min xmann!

Gift blei'a en gang. I går, kort møte med han igjen for første gang på alt for lenge.

Det var så hyggelig det. Go'stemning, hoppe rundt og le og le. Han var relativt beruset, nok til å være hoppende glad, men også lett fornærma over at vi aldri henger ut mer. Og så ble han realt sørpe full, og da er han jo bare søt.

Det var enda en go§kamerat der. Også hoppende happystemning.

Så nå får det bli skjerpings og mer treff med dem og mindre med skolefolket, Penepus og Stianfar! Det loves!