S1 og S2 deler alt! Også sengepartner!

Mohahahahahahaha!
S2 - rimelig dritings, så ille at han måtte gå tidlig hjem og gå fra en nesten urørt halvliter, fikk seg en hyggelig overraskelse da han våknet i morres.
Det hører med til historien at S2 så for alt for lenge siden burde ha fått seg noe.
Og hva åknet han til? Jo, en halvnaken, vakker kompis!
-Hva skjedde, hva skjedde? Her ligger jeg ved siden av denne vakre mannen, og er fullstendig ute av stand til å huske noe som helst! Hadde jeg det for eksempel hyggelig?
Au, den er lei!

Etter litt orientering i huset ble det klart. Denne halvnakne, vakre mannen hadde tatt seg en liten runde. Først var det S1 som hadde han i sengen. Den halvnakne, vakre gikk etterhvert på toa'n, og rettferdig som han er, hadde han selvsagt også omtanke for S2, og avsluttet natten der.

Stakars Netcom-Siri

Gang etter gang, eller i hvertfall sånn i ny og ne så får Netcom problemer med nettet sitt. Fredagen var sånn. "Alle" Netcoms kunder mista tilgangen til å ringe.
Og Netcom-Siri måtte ut og beklage og si at de kanskje villle vurdere å gi Netcom-kundene erstatning.
Ja, krisen var maksimal disse timene på fredag, Norge sto stille!
-Uten bilen stopper Norge, het en kampanje en gang. 2006: -Uten mobiltelefon stopper Norge!

For fem år siden kunne en henslengt og filosofisk betrakte det hele som lettere absurd at mobilen tok så mye plass at en ikke klarte seg uten. Nå får Netcoms nedetid til og med skylda for boligløshet!

Selv er jeg Netcombruker. Har gått på en skikkelig lur deal med billig telefon og binding i et år. Men jeg mista ikke nettet, så jeg klarer ikke helt å bry meg. Jeg både fikk og tok telefoner hele fredagen, og ikke var mitt telefonbehov overveldende stort heller.

Når det er sagt, så er det irriterende at du sitter der med en telefon i hånda som ikke vil gjøre som du sier. Og her kommer min Netcom-historie:
Det var tidligere denne uka, at jeg ikke fikk ringt. Jeg kunne motta samtaler, men telefonen var sperret for utgående samtaler.
Første tanke var at jeg ikke hadde betalt i tide. Det stemte litt. Regninga kom inn fire dager for sent. Men, man pleier da i all anstendighets navn å få purring.. og det hadde jeg ikke fått.
Så jeg mailet Netcom og spurte om hvorfor de sperret, og om de vennligst kunne åpne igjen. Her er svaret jeg fikk:
"
Hei.

Deres abonnement i TrådløsFamilie er gjenåpnet.

De betalte 1608 kroner og ikke 1608,48 kroner.

Dette er årsaken til at abonnementene ikke ble åpnet.

Det virker kanskje smålig fra oss og ikke åpne på grunn av 0,48 kroner men desverre er det slik at man må betale det fakturaen er på.

Faktura som hadde forfall 14 april på 1209,55 kroner må de selv endre til 1210,03 kroner.

"

Forelska!

Torsdag for en uke sida ble jeg forelska! Spontant og som med et lynnedslag var Dadida sjarmert i senk.
Det var forbidden luv. Alltid tiltrekkende det, hehe.
Dilemmaet er hans kompis/min x! (Jo, vi har møttes før en gang)
Godt gjennomført okupasjonsjobb av Tutta, min venn i nøden, sørget for at vi kunne stå og susse og hver gang vi var ute for å røyke.
Huh, Dadida lot seg elegant sjarmere av den verbale høye mørke, som stadig kom med vakre ord, dog lett ispedd en sympatisk dårlig samvittighet over kompis/ex.
Så da var det gjort. Dadida var lykkelig forelska! Og nå snakker vi damen som får angst over tanken på mer enn to treff...
Det kilte i magen hele fredagen. Og hele lørdagen. Hun ventet telefon må vite. Men ingen telefon kom. Hele søndagen var preget av kjærlighetssorg. Dyp kjærlighetssorg.
Mandag var det litt bedre. Tirsdag var han nesten glemt. Onsdag lett uro i magen - Dadida har i mange år måttet gå forbi jobben hans på vei til egen jobb.Med rak rygg og Shakira på øret gikk hun målrettet forbi, uten å se inn.
Torsdag var han nok en gang glemt.

3 dagers

Og denne gangen snakker vi fylla!

Jeg vil komme med nok et hjertesukk om ti-på-tre-folk.
Ti på tre er ikke bra. Jeg gjenntar IKKE BRA!!!!!
Ikke gjør det, spess når du er full og glad. Ikke ring, ikke send sms, selv om den andre rett ut, smigrende og hærlig har utbasunert sin interesse for deg noen dager tidligere.
Det kan hende han/hun rett og slett sover! Selv om du er på fylla en lørdagsnatt er det ikke sikkert at alle andre er det.
Det kan hende at hun/han er opptatt og ikke ser at du ringer/smser før dagen etter.
Det er uansett flaut og kan i værste fall være drepen for at det noensinne skal skje noe igjen.
Slett nummeret fra telefonen din om du tror at muligheten for at amoren tar overhånd ti på tre er der.
Og har du engang nå vært så dum i hue at du ringte ti-på-tre uten å få svar - Skam deg! Og gjør det ALDRI igjen!!!
Nei, du kan ikke engang nå sende en angerfull sms. Nei, du kan ikke ringe igjen. Nå er det opp til den andre. Så sitt der og angre deg du!

5 hjulet!

Fru Toska har fått seg kjærste. I ettermiddag ringte Fru Toska og kom med en strålende ide; Dadida, barn, hun, kjærste, hans barn, sammen i Dadidas bil - opp i skogen!
Vel og bra og hyggelig det, tenkte jeg. Fru Toska er et barnevennlig vesen, og hun tilbød at hun kunne leke med ungene, og så kunne kjærsten og jeg sitte på en sten og fundere over livets rariteter.
-Flott!, tenkte Dadida! Så får vi tiden til å gå en onsdags ettermiddag.
Men jommen sa jeg smør. Vi stablet bilen full... gjett hvem som fikk sitte baki med unga... Riktig. Og allerede da forsto jeg greia. Det var ikke jeg som skulle få sitte på en sten og få meg en litt roligere ettermiddag enn den vante travle.
I det vi kom ut av bilen løp småjentene glade inn mot skogen. Så fulgte jeg etter (kan ikke la dem forsvinne heller), og turtelduene gikk solnedgangstur laaaaaaaaangt bak oss.
Og hvem ble sittende på sten? DEM! Hvem løp rundt i skogen? DADIDA!
Hvem liker egentlig skogen? DEM DEM DEM DEM!!!
Hvem haaaaaaaaaater skog og natur og sånn driiit? DADIDA!!!!
Og som om ikke det var nok... Hun klarte å hånlig erte meg fordi jeg ikke likte turen!
Nei du, Fru Toska. Aldri mer!

Finn er naboen!

Hyggelig påskemiddag, tre hakke sprø damer og meg. Ok, fire hakka sprø damer og en fyr. I det gamle kollektivet der jeg før bodde.
Doserne er ferdige med å bygge stort ekkelt hus altfor tett innpå. Kollektivet har fått gjenboere. Og gjett om det var moro da.
Det startet hos han. Naboen som har totalt innsyn hos kollektivet. Få dager etter at han var flyttet inn, merket de at han var svært nyskjerrig på sine gjenboernaboer. Kollektivet ble brydd og dro for gardinen. Åpnet igjen, for det ble jo mørkt, så at naboen stirret, og da startet moroa.
En god stund hadde de dratt gardinen demonstrativt igjen hver gang han tittet.

Under påskemiddagen la også jeg merke til han. Han stirret. En av kollektivboerne (ok, så ble hun heiet fram av også meg), tok kikkerten for å se hvordan han så ut. Hun gikk ut på verandaen, rettet kikkerten mot vinduet hans, skrek til og kom løpende tilbake.
Det var jo ikke meninga at han skulle se henne.

Og da kan du tro det var duket for litt av en kveld. Stjålende og mindre diskrete blikk mot hverandre. Vårt hakke sprøe selskap fikk vondt av han. Han satt alene i stua og drakk øl. Han gikk småturer inn på tilstøtende rom som hadde persienner, men vi så konturene av han. En gang viste vi han kongevinken. Da tok det lang tid før vi så han igjen.
Dårlig samvittighet? Ja, vi fikk det. Stakars fyr, hadde vært lett nyskjerrig på kollektivet. Ble regelrett mobbet av naboene.
Vi diktet opp en historie om han. Fant ut at dette må være Finn!

S1 i bilen!

Det er det merkeligste jeg noensinne har opplevet. Det skjedde for et kvarter siden.
Litt dårlig på å holde et regelmessig kosthold, oppdager halv ett natt til mandag at eneste inntak av føde var et kakestykke i 16tida.
Dadida og venn, langt på natt, ut for å kjøpe Delucamat.
I det vi går bortover gata, hører vi støyende musikk. Tar det forgitt at det er en sistepåskedagsfest, til vi hører at lyden kommer strømmende ut av Dadidas parkerte bil! Radioen var slått på, med full guffe!
Litt i sjokk, løpe og hente bilnøkkel, inn i bilen, slå av radioen, ringe de som lånte bilen i går, nei, de hadde låst alle dører og tilogmed dobbeltsjekka det.. Og Dadida gikk faktisk forbi bilen tidligere i dag, og fikk også med seg at den var låst, og da strømma det ikke toner ut av bilen.
Den kan ikke ha slått på seg selv. Det er ikke fysisk mulig, all den tid jeg faktisk skrudde knappen av.
Det kan ikke ha vært spøkelse. Sånt tror jeg ikke på. Heller ikke magnetiske felter eller sånt sprøyt.
Det kan ha vært en viss persons hakka sprø kjærste som har utnevnt meg til den største fiende for tida, denne personen har ekstranøkkel til bilen, og den hakka sprø kjærsten har akkurat fått nei i frieriet sitt.
Og det kan ha vært s1, som etter Strømstad sovna i bagasjen.

Hvem faen er Finn?

Søtt! Og blodig harry! Og flaut! Men kult å blogge om likkavel.
Sitter og følger med på nyhetene, både på nett og på TV. I frykt over at jeg ser oss der. Dvs, ikke oss. Bilen, sjåføren og konturene av tre passasjerer som dukker ned og gjemmer seg.
Det startet ganske hyggelig, skjærtorsdag er fridag, Dadida har bil. Fire venner, shopping i systemet. Flesk og sprit.
Ja, vi snakker Strømstad!!!!!

Det var hygggelig assa. Vi grudde oss litt, s2 og jeg. De to andre har hatt en lei tendens til å fly i tottene på hverandre hver gang de har møttes.
S2 skulle vekke oss alle. Det gikk dårlig. Det var Dadida som vekket s2 og Fru Toska pr telefon. Så gikk turen hjem til s1. s2 hadde dratt fra han, fordi han angivelig hadde en kvinne sovende i senga. Dadida gikk derfor inn med en plan om å spille forsmådd og sjokkert kjæreste. Åpnet derfor døren brått, og der lå han. Alene. I fosterstilling. Uten dyne. Uten klær. Med rompa rett i mot meg. AU! Dama hadde han sendt hjem tidligere på natta.

Turen ned var strålende. Fru Toska og s1 ble riktig så gode venner underveis. S2 kjørte bra. Men så kom vi til Strømstad. Jeg hadde hørt at det var skikkelig harry. Det var langt værre! Støgge østfoldbiler, lettkledde, platinablonde fjolsedamer, støgge, harry porrkærer. Vi brukte to timer ned til Strømstad, og fordi byen var steng med unntak av en enveiskjørt rute, brukte vi en hel time i kø gjennom byen. s1 og Dadida - begge køhatende som skal få spesialbehandling etter revlusjonen slik at de får snike, hold på å slå ihjel s2. Langs hele ruta hoppa folk ut av bilene sine, skrålte litt og tissa litt. Det var norske flagg og sørstatsflagg vaiende utav biler. En og annen gigantisk oppblåsbar pikk eller barbara stakk tidvis ut av bilvinduer. Og langs hele ruta var det et presseoppbud som nesten var på høyden med begravelsen til Toskas bestevenn for to år siden. s2 var strålende fornøyd. Han liker sånt. s1, Dadida og Fru Toska bøyde seg ned og gjemte seg for kameraene.

Etter en time i kø i runde gjennom og rundt Strømstad sto vi på samme plass som vi hadde begynt. Vi gav opp, parkerte rett før innløpet til byen, kjøpte vin og øl og sprit og godis og cola og dro heimover. Via Norby - må jo ha fläsk, før vi rettet nesa mot Norge igjen.
Da ble det et lettere drama. s1 lider av sterk sterk sterk autoritetsfrykt. Han lider også av klaustrofobisk angst mot å sitte i baksete. Dette ble vanskelig. Vi regnet ut at vi kanskje hadde en flaske eller to for mye. s1 svetta som en pissertengt valp. Dersom han satt i forsetet, ville enhver toller se det og stoppe oss. -Hva svarer vi'a? Om vi blir stoppa?
Uff, det var vondt. Så etter lang overveielse kom vi til enighet om at det var bedre å plassere han i baksetet. Dadida i forsetet. En kort stund før grensa gav vi han beskjed og han latet som han sov. Inntil det var trygt igjen. Først da kunne han være med på at det hadde vært en bra dag.

Ja, der tenker jeg at det sitter en leser og tenker at han ikke ble blogga...